Redigerer Thordar Quelprud (avsnitt)

== Under andre verdenskrig ==
Høsten 1942, under den [[Norge under andre verdenskrig|tyske okkupasjonen av Norge]], etablerte tyske okkupasjonsmyndigheter en [[Oslo]]-avdeling av ''[[Ahnenerbe]]'' (= forfedrearv), som var forskningsinstituttet til [[SS]]. Rikstanken var å øke det germanske folkets rasebevissthet. ''Ahnenerbe'' fant et par marginale personer i Norge, men oppdaget raskt at det norske akademiske miljøet ikke var noe å satse på.

Daværende NS-[[statsråd]] [[Rolf Jørgen Fuglesang]] ønsket forskning på fremtidens befolkningspolitikk, og ville ha opprettet et arvebiologisk institutt som blant annet kunne levere fagekspertise om [[tater]]ne. Samme året som [[jøder i Norge|de norske jødene]] ble sendt til [[Auschwitz]], ble arvebiologisk institutt opprettet. Det skulle drive med både forskning og undervisning.

Som leder ble Thordar Quelprud ansatt i dosentstilling.<ref name="muv2010" /> Han uttalte i et [[intervju]] med studentbladet ''Hugin'' i 1942 at rasebiologi skulle bli en del av studentenes allmenne grunnundervisning, men dette ble aldri gjennomført.<ref name="apollon2007">{{Kilde artikkel
| forfatter=Vogt, Yngve
| dato=2007-06-11 
| tittel=«Udugelige naziprofessorer» 
| publikasjon = Apollon
| språk = norsk
| url = http://www.apollon.uio.no/artikler/2007/naziprofessorer.html
| utgivelsessted=Oslo 
| issn=0803-6926}}</ref> 

I 1942 ble Quisling sitert slik i ''[[Aftenposten]]'': «...''den [[tragedie]]n at jøder har giftet seg med norske. Deres barn blir halvjøder og deres barn igjen kvartjøder, dvs. virkelige jøder hvor det jødiske element er dominerende.''»  Denne uttalelsen avvek helt fra det vedtatte nasjonalsosialistiske synet, der «kvartjøder» på ingen måte ble ansett eller behandlet som «fulljøder». Det vakte oppsikt i rasebiologiske kretser at det jødiske element skulle anses som spesielt dominerende, og Quelprud skrev til NS-universitetsrektoren [[Adolf Hoel]] at «''da referatet tør være misvisende, burde dette etter min mening forelegges [[Quisling|Ministerpresidenten]], slik at det eventuelt kunne sendes ut en beriktigelse'' (dvs. en rettelse) ''i en eller annen form''». Quelpruds kritikk gikk videre til «de rette [[autoritet]]er» uten at noe svar er kjent, og Quislings utsagn om «kvartjødenes» dominerende jødiske element er fjernet fra bokutgaven, myndig redigert av [[Halldis Neegård Østbye]].<ref>[[Øystein Sørensen]]: «NS-regimet og jødene», ''Historie og moral'' (s. 59-60), Dreyers forlag, Oslo 2020, ISBN 978-82-8265-533-0</ref> 

Quelpruds kontor lå midt mellom kontorene til [[motstandsbevegelsen|motstandskvinnen]] Kristine Bonnevie og anatomiprofessor [[Kristian Schreiner]] som havnet på [[Grini fangeleir|Grini]] for å ha motarbeidet NS. Det ble så mye trasking gjennom Quelpruds kontor av folk som skulle til og fra naboinstituttene, at [[Ragnar Skancke]] ba universitet om egen [[nøkkel]] til Quelprud så han kunne få arbeidsro. I 1944 sykmeldte han seg for ryggplager, men mer sannsynlig er det at han har følt seg [[trakassering|trakassert]].<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/naziprofessorer.html Yngve Vogt: «De fleste naziprofessorene var udugelige». ''Apollon'' 1. februar 2012]</ref>

Quelprud holdt forelesninger i arvebiologi og raselære ved NS' førerskole på [[Jessheim]], og skrev artikler i partiets teoretiske [[tidsskrift]] ''NS Månedshefte''. Quelprud ble oppfattet som politisk naiv, men hadde likevel status som en slags rasebiologisk ideolog. Da universitetet ble stengt i november 1943, gikk det meste av virksomheten ved instituttet i stå. Quelprud ble frustrert over utviklingen og søkte avskjed som dosent. Han meldte seg ut av NS høsten 1944.<ref name="axonet2011" />