Redigerer Thorbjørn Egner (avsnitt)

=== Inn i livet; 1912–30 ===
[[Fil:Normannsgata Oslo.jpg|thumb|Normannsgata på [[Kampen]]. Thorbjørn ble født i nr. 14; da han var seks år gammel flyttet familien til nr. 5.<ref>normannsgata5.no [http://www.normannsgata5.no/Omsameiet.aspx Om sameiet Normannsgata 5]</ref>]]
[[Fil:Portrett av Thorbjørn Egner.jpg|thumb|Den unge Egner, foto fra ca. 1935–40 {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Portrett av forfatter Thorbjørn Egner i sitt bibliotek, sommeren 1947.jpg|thumb|
Portrett av Thorbjørn Egner i sitt bibliotek, sommeren 1947.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Egner ble født som det siste av tre søsken i en kjøpmannsfamilie på [[Kampen]] i [[Oslo]]; han var 12 og 14 år yngre enn søsknene.<ref>Han fikk opprinnelig navnet ''Torbjørn Magnus'', men endret det selv siden til ''Thorbjørn''. Heger 2012, s. 15</ref> Faren Magnus Egner drev kolonialforretning, og hadde sin slektsbakgrunn fra en gårdbruker- og landhandelfamilie i [[Sørum]] på Romerike. Moren Anna var fra [[Frogn]]. I arbeiderbydelen Kampen var Egners kjøpmannsfamilie forholdsvis velstående.<ref>Heger 2012, s. 20</ref> Familien var også musikalsk: faren og broren spilte fiolin, Thorbjørn og søsteren spilte piano, og alle sang. Han tok også med seg musikken ut til vennene i gata, og startet bakgårdsorkester med fløyte, trommer, horn og seg selv på banjo. Som kjøpmannssønn var det naturlig at han arbeidet som visergutt i barndommen.

Da Thorbjørn var barn, hadde onkelen Olaf overtatt den ene av Egner-gårdene og dens landhandel. Somrene tilbragte han ofte hos farens søster Louise og hennes familie på gården Vølner i Sørum. Erfaringene fra oppveksten som vekslet mellom Kampen og Sørum, har satt preg på forfatterskapet. Selv har han skrevet at «Minner fra guttedagene i byen og somrene i Sørum har nok vært en inspirasjonskilde til mye av det jeg senere har skrevet og tegnet i årenes løp»,<ref name="TE" /> og biograf [[Anders Heger]] har pekt på at «Egner støpte norsk barndom i de former hans eget liv hadde avsatt»:<ref>Heger 2012, s. 239–240</ref> lesebøkenes Humlegata lignet Kampen på 1920-tallet, og gården til Ola-Ola Heia i den samme leseboken minnet om Sørum i Egners barndom. Senere skulle Egnerfamiliens ferieerfaringer fra [[Gismerøya]] sommeren 1950 bli førende for fremstillingen av [[Sørlandet]] i den femte av lesebøkene.