Redigerer Thomas Mathiesen (avsnitt)

== Virke ==
=== Tidlig karriere ===
Etter studieopphold i Wisconsin flyttet Mathiesen tilbake til Norge høsten 1955, med fullført [[Bachelor of Arts|B.A.]] i sosiologi,<ref>''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 74.</ref> og ble innrullert ved [[Instituttet for sosiologi]] ved Universitetet i Oslo.<ref>{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=75|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han fullførte [[magistergraden]] i sosiologi i 1958,<ref>[https://www.nb.no/items/4b689cef6778e28cb1a91c06953cd401?page=0&searchText=%22thomas%20mathiesen%22 Mathiesen, Thomas (1959): ''Aspects of Social Stratification in a Changing Community''. Institute of Sociology, University of Oslo.]</ref> med [[psykologi]] og [[sosialantropologi]] som støttefag.<ref name=":7" /> 1959–1964 jobbet han som forskningsstipendiat og [[vitenskapelig assistent]] for sosiolog [[Vilhelm Aubert]].<ref>''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 88.</ref>

I 1965 tok Mathiesen [[doktorgrad]] på avhandlingen ''The Defences of the Weak - A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution'', en kritisk sosiologisk analyse av [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|Ila fengsel]]. Avhandlingen bygget på Mathiesens intervjuer med fanger, såkalt [[aksjonsforskning]].<ref name=":0" /><ref>''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 107-127.</ref> Mathiesens doktoravhandling ble i 2011 rangert av [[Norsk sosiologforening]] – på listen ''[[Norsk sosiologisk kanon]]'' – som en av de 25 viktigste tekstene for sosiologifagets utvikling i Norge.<ref>[https://morgenbladet.no/samfunn/2011/norsk_sosiologisk_kanon ''Morgenbladet''. 4. februar 2011.]</ref>

Mathiesens forskning var i tiårene som fulgte etter 1965 karakterisert av et «nedenfra»-perspektiv, og han gjorde seg kjent som en forsker som talte de svake og utstøttes sak i samfunnet.<ref name=":0" />

=== Forskning og yrkesliv ===
Årene 1965–1969 arbeidet Mathiesen som universitetsstipendiat ved [[Institutt for samfunnsforskning|Institutt for Samfunnsforskning]], og var forskningsleder ved samme institutt 1969–1972.<ref name=":7" /> Han var professor i rettssosiologi ved [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] ved Universitetet i Oslo 1972–2003.

Mathiesen hadde en sentral rolle i dannelsen av [[KROM]] (Norsk forening for kriminalreform), blant annet sammen med [[Jens Bjørneboe]].<ref>[https://krom.no/om Krom - om].</ref><ref>''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 129-172.</ref> Mathiesen var formann i KROM 1968–1973, og var meget aktiv i foreningen i årevis etterpå.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Thomas Mathiesen|url=http://nbl.snl.no/Thomas_Mathiesen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-06-16|språk=no|fornavn=Kristian|etternavn=Andenæs}}</ref><ref name=":9">''Klassekampen'', 22. januar 2016, s. 32-33.</ref><ref>https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/eK9jJa/han-arbeidet-utrettelig-for-de-svaktstilte-i-samfunnet  Ole Kristian Hjemdal, Astrid Renland, Aslak Syse og Mikkel Thørrisen: ''Han arbeidet utrettelig for de svakstilte i samfunnet''] - Aftenposten 5. juni 2021</ref> KROM hadde pr. 2018 holdt mer enn 45 årlige konferanser,<ref name=":0" /> og foreningens kritiske syn på fengsler vakte tidlig oppmerksomhet i [[Massemedier|mediene]]. Mathiesen deltok i 1968 i en TV-debatt på [[NRK]] om KROM som antagelig var en av de første kriminalpolitiske debatter i norsk [[kringkasting]].<ref name=":8">{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=129-172|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Programleder: Knut Solbakken. Deltakere: Journalist Michael Grundt Spang, redaktør Kr. Kristiansen, formannen i KROM, Thomas Mathiesen . . .|publikasjon=Haugesunds Avis|url=|dato=1968-11-30|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=4|sitat=}}</ref> Han deltok også i oppstarten av foreningen for kriminalreform i [[Storbritannia]] i 1972.<ref>Fitzgerald, Mike (1977). ''Prisoners in Revolt.'' Penguin, s. 142.</ref>

Fra slutten av 1960-tallet arbeidet Mathiesen for å få fjernet [[løsgjengerloven]], paragrafen fra 1900 som ga [[politi]] uttalt myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten,<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://sosiologen.no/hva-er-sosiologi/sosiologisk-kanon/defences-weak/|tittel="The Defences of the Weak" - Thomas Mathiesens 50 år gamle analyse fra Ila fengsel siteres fortsatt internasjonalt.|besøksdato=2019-06-18|forfattere=Willy Pedersen|dato=2015-01-11|forlag=sosiologen.no|sitat=|arkiv-dato=2020-04-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200429050931/https://sosiologen.no/hva-er-sosiologi/sosiologisk-kanon/defences-weak/|url-status=yes}}</ref> skildret i hans bok ''Løsgjengerkrigen'' (1975).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061201016|tittel=Løsgjengerkrigen|forfatter=Mathiesen, Thomas|forlag=Sosionomen|isbn=8290190018|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> Mathiesen bidro til å få løsgjengerlovens bestemmelse om [[Straffarbeid|tvangsarbeid]] opphevet i 1970.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/tvangsarbeid|tittel=tvangsarbeid - Store norske leksikon|dato=}}</ref> Han rettet også sterk kritikk mot [[Berg fengsel|ungdomsfengselet på Berg]] før dets nedleggelse i 1975,<ref>{{Kilde bok|tittel=Fifty Key Thinkers in Criminology|etternavn=|fornavn=|utgiver=Routledge Key Guides|år=2009|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=208-214|kapittel=|sitat=}}</ref> og arbeidet for å bedre soningsforholdene i norske fengsler.<ref name=":6" /> Et kjernebegrep i Mathiesens aksjonsforskning har vært idéen om «det uferdige», fremlagt i hans bok ved samme navn i 1971.<ref>[https://krom.no/aktuelt/thomas-mathiesen-in-memoriam Lillevolden, Stein. «THOMAS MATHIESEN IN MEMORIAM». 1. juni 2021.]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/48526c7fd80d32b4bbe547fe7e580df4?page=11&searchText=%22det%20uferdige%22%20%22thomas%20mathiesen%22 ''Fremtiden''. 24. januar 1972. s. 13. «Ny bok av Thomas Mathiesen på Pax.»]</ref>

Ved siden av [[Nils Christie]] og nederlandske [[Louk Hulsman]], anses Mathiesen som en av de fremste representantene bak retningen innen kriminalpolitikk som går inn for å avskaffe straff som virkemiddel.<ref name=":0" /> Mathiesen kritiserte hva han omtalte som den «ideologiske begrunnelse» for fengsel,<ref>[https://www.nb.no/items/22cc58fba85afe4b8de1c375473f9ddc?page=65&searchText=%22thomas%20mathiesen%22%20%22kan%20fengsel%20forsvares%22 Mathiesen, Thomas (1987, 1995). Kan fengsel forsvares? Pax, s. 64.]</ref> og hevdet at fengsel i liten grad fungerer hverken [[Rettsvitenskap|allmennpreventivt]] eller [[Rehabilitering|rehabiliterende]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3a82867c44b8d83b557034ba4d5451b5?page=7&searchText=%22Thomas%20Mathiesen%22%20%22Det%20uferdige%22|tittel=KROM - enda en gang|besøksdato=2022-10-05|forfattere=Thomas Mathiesen|dato=1973-01-18|verk=www.nb.no|forlag=Arbeiderbladet}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Det uferdige|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=Pax forlag|år=1971|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=94-110|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":13" /> I sin selvbiografi (2017) betonte Mathiesen at han så det som viktigst å bidra til at norske fengsler skulle bli mer «humane».<ref>{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=142|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Da den omstridte ''kriminalmeldingen av 1978'' ble lagt frem under daværende justisminister [[Inger Louise Valle]], var Mathiesen først blant kriminalmeldingens hardeste kritikere, da han anså at den «ikke gikk langt nok» i sine reformer. Han skal i ettertid ha moderert deler av sin kritikk mot kriminalmeldingen.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/straff-som-virker/66532679 Mathiesen, Thomas. «Straff som virker?» 22. oktober 2008.]</ref> Mathiesen demonstrerte mot [[Alta-konflikten|Altautbyggingen]] ved ulike aksjoner 1979-1981.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional ''Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=259-264|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Derfor møter jeg ikke i retten|publikasjon=Altaposten|url=|dato=1981-03-19|forfattere=professor Thomas Mathiesen|via=nb.no|bind=|hefte=|sider=4|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/81b92ad0bb303d193fe287fbb91ff547?index=15|tittel=Striden om kraftutbyggingen av Alta - Kautokeino-vassdraget i Finnmark. Politiaksjonen mot demonstrantene ved anleggsveien i Stilla i Alta. (Rep., intervjuer, kommentarer m.m.) Alta-saken|besøksdato=2019-06-19|forfattere=|dato=1981-01-01|forlag=|sitat=}}</ref> Fra 1980-årene ble han engasjert i spørsmål om statlig overvåking av innbyggere gjennom moderne overvåkingssystemer, og hvordan en slik utvikling kan påvirke samfunnet i negativ retning.<ref name=":0" />

Mathiesen var blant dem som talte for å heve den kriminelle lavalder i Norge fra 14 til 15 år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Berget som fødte en mus|publikasjon=Arbeiderbladet|url=https://www.nb.no/items/dea3310ee90ddc4f2ba7a1fd1af57005?page=3&searchText=%22Thomas%20Mathiesen%22%20%22kriminelle%20lavalder%22|dato=1980-03-25|forfattere=Thomas Mathiesen|via=|bind=|hefte=|sider=5|sitat=}}</ref> Han engasjerte seg også i [[Treholt-saken]] 1985–1986.<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100308105|tittel=Treholt-saken i offentligheten : et grunnlag for forhåndsdømming|forfatter=Mathiesen|fornavn=Thomas|etternavn2=Hjemdal|fornavn2=Ole Kristian|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200183262|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1986}}</ref>

Mathiesen var også gjesteforsker både i inn- og utland, blant annet ved [[University of California, Santa Barbara]] (1967), [[University of California, Berkeley]] (1975) og universitetene i [[Warsawa]] og [[Bremen]] 1988,<ref name=":0" /> samt ved universiteter i [[Latin-Amerika]] og [[Afrika]]. Han virket også i en periode som rådgiver for [[Europarådet]]s stipendiater i fengselsforskning.<ref>[https://www.nb.no/items/bc5a785e9deb926029c94d72fc46ea32?page=3 ''Nationen''. 23. januar 1969, s. 5.]</ref>

Mathiesen ble tildelt [[Zola-prisen]] i 2003 «for nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet».<ref>{{Kilde www|url=http://www.zola-prisen.no/|tittel=Zola-prisen – Til fremme av sivilt mot|besøksdato=2022-10-05|språk=nb-NO|arkiv-dato=2013-07-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721050132/http://zola-prisen.no/|url-status=yes}}</ref>

====Kritikk av Schengen-avtalen====
Utover 1990-tallet ble Mathiesen aktiv i kampen mot [[Schengen-avtalen]], og han markerte seg som en av de mest profilerte kritikerne av norsk Schengen-medlemskap i denne perioden. Han deltok i den åpne [[høring|høringen]] om norsk Schengen-medlemskap i [[Stortingets utenrikskomité]] [[5. mai]] [[1997]].<ref>{{kilde www|url=http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/9712/schengen.html|tittel=Schengen ser deg. Festung Europa: Høye murer utenfor og beinhard overvåking innafor. (Arkivert kopi)|besøksdato=2015-06-14|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305011350/http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/9712/schengen.html|arkivdato=2016-03-05|forfattere=Mads Larsen|forlag=Under Dusken|url-status=død}}</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=72 Åpen høring i Stortingets utenrikskomité mandag 5. mai 1997]</ref> Mathiesens kritikk av Schengen-avtalen handlet i særdeleshet om bekymringer knyttet til [[personvern]] og [[rettssikkerhet]].<ref name=":14">''Arbeiderbladet''. 2. mai 1997.</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/norge-ma-fa-statsvakt/65701415 ''Dagbladet''. 25. mars 2001.]</ref>