Redigerer Thomas Malory (avsnitt)

==Politikk og forbrytelser==
Malory arvet eiendommen [[Newbold Revel]] av sin far i 1433. Han giftet seg med Elizabeth Walsh fra [[Wanlip]] i Leicestershire, og de fikk senere en sønn, Robert. Thomas Malory deltok i beleiringen av [[Calais]] i 1436, sammen med sin personlige lansenér og to bueskyttere. Etter dette så det ut til at Malorys karriere begynte å ta en annen vei. Først bare som et lite sidesprang, kan det synes som: I 1443 ble han beskyldt for å ha såret og holdt fanget en Thomas Smith, som han også skal ha bestjålet. Beskyldningene ble frafalt ganske fort, men ut fra hva som senere hendte i Malorys liv, er det ikke sikkert han var helt uskyldig.

I 1445 ble han valgt inn i parlamentet fra Warwickshire, og satt blant annet i en komité som skulle se på skattefritak for bønder og landeiere. Igjen er det tradisjonelt, engelsk liv på landet som opptar Malory. Fra 1450 overtar imidlertid tilsynelatende villstyringen. Det var urolige tider i England. [[Hundreårskrigen]] pågikk fortsatt, og den 4. januar 1450 ble Malory og 26 andre bevæpnede menn beskyldt for å ha ligget i bakhold for å drepe og rane [[hertugen av Buckingham]] i abbeden av Combes skog nær Newbold Revel. Den 23. mai samme år skal han angivelig ha voldtatt Joan Smith ved [[Coventry]]. En handling han gjentok allerede 6. august, da han også benyttet anledning til å stjele verdier for 40 pund fra hennes mann. Og det var nettopp Joan Smiths mann, Henry, som anmeldte både voldtektene og tyveriene. Mellom de to angivelige voldtektene truet Malory til seg penger fra beboere i [[Monks Kirby]]. Deretter ble det kvegtyverier, flere innbrudd, tyvslakt og mer til.

5. mars 1451 ble det utstedt arrestordre på mannen, og han ble sperret inne i [[Coleshill]], men unnslapp etter to dager ved å svømme over vollgraven om natten. Bare for å bryte seg inn i [[Combe kloster]] sammen med mange menn. De truet munkene, og stjal en stor sum penger. I januar [[1452]] var Malory i fengsel i London, der han brukte de neste åtte årene på å vente på en rettssak som aldri tok til.