Redigerer Thisbe-kvartalet (avsnitt)

== Kvartalet ==
[[Fil:Stora_Nygatan_Kopparstick_av_Dahlberg_från_Karl_X_Gustavs_begravning_i_Stockholm_1660a.jpg|miniatyr|Husene i kvartalene Thisbe (t.h.) og Pyramus, på Erik Dahlbergs stikk fra 1660.]]
[[Fil:Kvarteret_Thisbe_1746.jpg|venstre|miniatyr|Kvartalet Thisbe 1746.]]
[[Fil:Schönfeldska_salen_1960.jpg|venstre|miniatyr|Schönfeldska praktsalen 1960.]]
[[Fil:Rosenbergska_Huset_1904.jpg|miniatyr|Portalstein på Rosenbergska huset.]]
[[Fil:Schönfeldtska_huset_1919.jpg|miniatyr|Schönfeldtska husets gavl mot vest, med festsalens ovale vinduer høyst oppe, 1919. Huset på hjørnet av Lilla Nygatan / Schönfeldts gränd er revet.]]
Stadsholmens andre, ytre bymur ble anlagt på andre halvdel av 1300-tallet og 1400-tallet og strakk seg gjennom kvartalet i nordsydlig retning. Kvartalet fikk sin nåværende, nesten firkantede, form etter [[storbrannen i Stockholm 1625]], som helt ødela den sydvestre delen av [[Stadsholmen]]. I stedet for smale smug og langsmale kvartaler hvor branner kunne spre seg raskt, ble Stockholms første organiserte byplanlegging med start i 1627 utført her, hvor man skapte store like kvartaler bebygd med murhus.

I 1746 bestod kvartalet av fem tomter. Da var Johan Henrik Lefebure eier av kvartalets største tomt (nr 101, dagens Thisbe 5) som er det [[Schönfeldtska huset]]. På tomt nr 102 lå ''Apoteket Markattan'' da Jakob Bark var eier og på tomt nr 103 hadde hoffrådet Wermholt sitt hus. Som sin nabo i vest hadde han kammerherren Carl Ludvig Silfverstråhle.

Bygningen i Thispe 3 (Stora Nygatan 28) tilhører de eldste langs Stora Nygatan. Den ble oppført på 1640-tallet av murmesteren og bygningslederen Andreas Fischer, som bodde her med sin familie og to tjenestejenter samt ytterligere to håndverkerfamilier. Murhuset hadde tre etasjer og var kront av en høy gavlvegg med trappegavl mot gaten. Teglfasaden var dekorert med sandsteinslister og ornamenter. Huset finnes bevart, dog i ombygd og endret tilstand. Det er avbildet på [[Erik Dahlbergh]]s [[kobberstikk]] over [[Karl X Gustav av Sverige]]s begravelsestog i 1660.<ref name=Fischer>[http://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/14150 Andreas Fischer, Svenskt biografiskt lexikon (art av Tord O:son Nordberg), lest 12. april 2018.]</ref>

Eiendommen Thisbe 4 (hjørnehuset Kåkbrinken / Lilla Nygatan) stammer fra 1643 og kalles det ''Rosenbergska Huset.'' På fasaden finnes en fasadeutsmykning i form av en portalstein som viser en kvinnefigur med ørn og teksten ”S:R M:L:D Anno 1643”. På midten av 1600-tallet var eiendommen Thisbe 4 eid av [[Krigsråd|krigsrådet]] Simon Rosenberg og hans hustru Margaretha Larsdotter, det er deres initialer som gjenfinnes på portalsteinen.<ref>[http://thisbe4.bostadsratterna.se/husets-historia Brf Thisbe 4: Om fastigheten Thisbe 4 och kvarteret Thisbe.]</ref> Mellom 1877 og 1888 gjennomgikk eiendommen en omfattende ombygging og ble innredet på nytt etter tegninger av Axel og Hjalmar Kumlien. Da fikk husets sitt nåværende utseende.<ref>Byggesakstegniner for Thisbe 4 opprettet av Axel og Hjalmar Kumlien i januar 1877.</ref>

I forbindelse med at eiendommens fundamentering skulle forsterkes utførte [[Stockholms stadsmuseum]] 1988–1989 en arkeologisk forundersøkelse. Man fant blant annet rester etter et [[bindingsverk]]shus med en ovn som kunne dateres til århundreskiftet 1600. Stedet var dekket av rivningsmateriale og et brannlag, det siste stammer sannsynligvis fra [[storbrannen i Stockholm 1625]].<ref>[http://digitalastadsmuseet.stockholm.se/fotoweb/Grid.fwx?archiveId=5000&search=(IPTC187%20contains(SSMB_0031445_01_))  Kvarteret Thisbe 4: Stockholms stad, Gamla Stan, RAÄ 103: arkeologisk förundersökning 1988-89: SR 961 / Kerstin Söderlund, Barbro Århem.]</ref>

Schönfeldtska huset i Thisbe 5 ble oppført omkring 1630 for [[Lennart Torstenson]]. Muligens engasjerte Torstensson murmesteren Fischer, som bygde på nabotomten.<ref name="Fischer"/> Huset har sitt navn etter Greger von Schönfeldt som også ga navn til Schönfeldts gränd.<ref>Hasselblad (1979), s. 34</ref> Arkitekt for Schönfeldts store ombygging på 1670-tallet var sannsynligvis [[Jean de la Vallée]] med hjelp av billedhuggeren Burchardt Precht. I 1778 ble bygningen ervervet av [[Kungliga Vetenskapsakademien|Vitenskapsakademiet]] og mellom 1829 og 1875 var eiendommen eid av Jernkontoret. Mellom 1992 og 2017 hadde [[Moderaterna]] sitt hovedkvarter i bygningen. I dag holder Jensen Gymnas Södra til der. I huset gjenfinnes Schönfeldtska praktsalen, som regnes blant Stockholms fineste barokkrom fra 1600-tallets andre halvdel.<ref name=side44>Bedoire (2012), s. 44</ref>

Den sydvestre delen av den Schönfeldtska tomten (hjørnet Lilla Nygatan / Schönfeldts gränd, tidligere Thisbe 1) ble bebygd omkring 1800 med en lav butikkrad som ble revet 1919 og erstattet med det nåværende huset tegnet av arkitektkontoret Östlihn & Stark. Samtidig tegnet kontoret en omfattende ombygging for Schönfeldtska huset.<ref>Byggesøknadstegninger for Thisbe 5 (tidligere 1) opprettet av Östlihn & Stark 21. januar 1922.</ref> Nybyggets eksteriør var inspirert av Schönfeldtska huset med lignende hjørnekjeder. På et fotografi fra 1919 vises hjørnetomta etter rivingen og Schönfeldtska husets vestgavl, som i dag er skjult bak nybygget, er synlig.