Redigerer Therese Bertheau (avsnitt)

== Første kvinne i fjellet ==
Bertheau besøkte [[Jotunheimen]] for første gang i 1884.<ref>Grethe Brandsø: «Først på toppene» [[Aftenposten historie|Aftenpostens historiemagasin]] Nr. 7 - 2016.</ref>. Interessen for klatring ble vakt ved en tilfeldighet året etter, da hun kom til [[Eidsbugarden]] og ble invitert til å bli med en engelsk klatrer. Sammen med ham besteg hun [[Urdanostind]], og gløden var tent. To dager senere var hun på [[Galdhøpiggen]], og senere på [[Knutsholstinden]]. I 1893 skulle [[Store Skagastølstind]] («Storen») bestiges, men på grunn av dårlig vær måtte hun gi opp. Men i 1894 lyktes det, og Therese Bertheau ble første kvinne på Storen. Sammen med Andreas Saxegaard, Antoinette Kamstrup, I. Aarestrup og Torstein Røine gikk hun fra [[Skogadalsbøen]]. Alle uten Antoinette kom til toppen via Vigdals sva. Antoinette måtte vente på hytta på Bandet, fordi hun hadde lovt sine foreldre ikke å bestige Storen. Dagen etter kom andre kvinne på Storen, Fanny Paulsen, og to dager senere Evelyn Watson. Noen dager senere kom Bertheau til topps på [[Gjertvasstind]] og [[Styggedalstindane|Styggedalstind]].

Samme år var hun også med på førstebestigningen av [[Midtre Torfinnstinden|Midtre Torfinnstind]]. Bortsett fra Aarestrup deltok de samme personene i denne bestigningen som i bestigningen av Storen. Den 5. august 1896 ble Bertheau, Fredrik Arentz og Torgeir Sulheim de første som besteg [[Austre Holåtinden]]. Arentz ville egentlig kalle denne tinden for Therestind, men syntes det ble for langt, og kalte den i stedet Tussetind, etter sin turkamerat. Dagen etter var de tre også de første som kom opp på [[Hestbreapiggan|Hestbrepiggen]].

Årsaken til at Bertheau alltid måtte foreta sine klatreekspedisjoner i følge med minst to menn, var at en mann ikke kunne stå på skuldrene av en kvinne; det ble ikke ansett som passende. Derfor måtte det være minst to menn i følget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Edderkopp-kvinnen (intervju med Bertheaus biograf Anne-Mette Vibe) |avis=Dagbladet |url=|etternavn=|fornavn=|dato=2017-08-19|side=|sitat=- Anstendige kvinner kunne ikke vise seg uten hatt. Det gjaldt også på fjelltopper! I tillegg var det visse begrensninger for hva en kvinnelig klatrer kunne gjøre. Blant annet kunne hun ikke gå først i tauet, det var en slags lederposisjon som var forbeholdt menn. Hun kunne heller ikke klatre uten følge av minst to menn. Dette hang sammen med at en mann ikke skulle stå på skuldrene til en kvinne. Likevel har Vibe inntrykk av at kvinnelige klatrere, og ikke minst Therese Bertheau, var velkomne i fjellet.}}</ref>

I 1900 var hun igjen på Storen, denne gang i følge med [[William Cecil Slingsby]], George Baker og [[Elias Hogrenning]]. De begynte den 18. juli med klatring og brepass på Jostedalsbreen. Den 24. juli kom de til [[Turtagrø]], og fikk selskap av [[Howard Priestman]]. Været holdt dem tilbake, men om morgenen den 28. juli kunne de starte. Verten på Turtagrø, Ola Berge, ble også med på ekspedisjonen. Etter Slingsbys ønske fulgte de [[Heftyes rute]] til toppen. Slingsby beskriver det slik:

<blockquote>
''
Det var nå 24 år og syv dager siden jeg hadde den store lykke å gjennomføre førstebestigningen, og det gledet meg inderlig å bli ledsaget av Therese Bertheau, den første kvinne på Storen i 1894. Tro meg, hun er den fødte klatrer, og hun elsker sitt fedrelands fjell slik hun rettelig bør, og i den formuleringen legger jeg svært meget.

''
</blockquote>

Etter bestigningen av Storen, fortsatte de over Vetle og Midtre Skagastølstind, og forserte vanskelige passasjer som Halls hammer og V-skaret på veien. Ekspedisjonen, med både den mannlige og kvinnelige førstebestiger av Storen, ble omtalt i både norsk og engelsk presse.

I august 1901 stod hun sammen med bl.a. [[George Wegner Paus]] og [[Kristian Tandberg]] for den første fullstendige [[Styggedalstraversen|traversen over Styggedalsryggen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kjødnes, Rolf | utgivelsesår = 1999 | tittel = Jotunheimen – høgt over Årdal | isbn = 8279590110 | utgivelsessted = Leikanger | forlag = Skald | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120006 | side = 136 }}</ref>

I 1904 foretok hun den første kjente bestigningen av veggene på [[Kolsås]], og forserte "Kålbladet" sammen med Henning Tønsberg, Kristian Tandberg og søsteren Ingeborg Tandberg.

I 1902 ble hun valgt inn som første kvinne i [[Den Norske Turistforening]]s styre, og i 1909 ble hun innbudt medlem i [[Norsk Tindeklub]], som ikke var åpen for kvinner.