Redigerer
Theory of mind
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sentrale eksperiment == En viktig milepæl i barns utvikling av en teori om sinnet er evnen til å attribuere «falske antagelser» – å forstå at falske antagelser kan styre menneskers atferd. (Berk, 2009) Ifølge Berk (2009) er ulike tester tatt i bruk for å undersøke barns teori om sinnet. En av dem er ''«falsk antagelsesoppgave»''. Et eksempel på en slik oppgave er en forsker og et barn som sitter rundt et bord. På bordet ligger det to bokser. Den ene boksen er merket med «plaster», mens den andre er umerket. Barnet blir spurt om hvor han/ hun tror plastrene er. Ofte peker de på boksen merket med «plaster». Forskeren åpner boksene og viser at det er motsatt. Den umerkede boksen inneholder plastrene, den merkede boksen er tom. Etterpå blir hånddukken «Pam» introdusert og barnet blir spurt om hvor han/hun tror at «Pam» vil lete etter plaster (Berk, 2009). For å lykkes på slike oppgaver, må barn forstå at menneskers handlinger ikke er bestemt av den virkelige verdenen, men av deres mentale representasjoner av verden, som enten er korrekte eller ikke (Lind & Bowler, 2009). Bare en liten andel av 3-åringer mestrer denne oppgaven, ved å svare «den merkede boksen». De fleste 4-åringer svarer korrekt, noe som kan indikere at utviklingen er stor på dette alderstrinnet (Berk, 2009, Lind & Bowler, 2009). Etter hvert som barnets forståelse av sinnet videreutvikles, forstår barnet at andre mennesker kan ha meninger om andre som noen ganger kan være feil. I denne forbindelse tas det gjerne i bruk et eksperiment som kalles ''«andre ordens falsk antagelse»'' (Berk, 2009). Et eksempel på en slik test er at barnet ser på tre bilder som illustrerer historien som forskeren forteller. En slik historie kan være: «Jason har fått et brev fra en venn. Lisa ønsker å lese brevet, men Jason vil ikke at hun skal det. Jason putter brevet under puten sin. Jason forlater rommet for å hjelpe moren sin. Mens Jason er borte tar Lisa brevet og leser det. Jason returnerer og ser Lisa, men Lisa ser ikke Jason. Deretter putter Lisa brevet på pulten til Jason. Hvor tror Lisa at Jason vil lete etter brevet?» (Berk, 2009). I senere tid har det blitt rettet kritikk mot slike eksperimenter på bakgrunn av påstander om at slike tester krever flere evner enn en teori om sinnet, som for eksempel hukommelse og kognitive evner med hensyn til å forstå spørsmål som blir stilt (Bloom & German, 2000).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Uencyklopediske artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon