Redigerer Theodor Busse (avsnitt)

== Forsøket på å frigjøre Berlin ==
Den 22. april 1945 ble Busse og 9. armé en del av en dårlig planlagt og desperat plan, som generalene [[Wilhelm Keitel]] og [[Alfred Jodl]] presenterte for [[Adolf Hitler]]. De foreslo at de gjenværende tyske styrkene rundt Berlin skulle angripe i flankene på de sovjetrussiske styrkene som var i ferd med å omringe byen, og avskjære forsyningslinjene deres.

Lyktes dette forsøket, ville det tyske angrepet frigjøre Berlin og tvinge de sovjetrussiske styrkene tilbake. Hitler bifalt planen. General Walther Wenck, som med 12. armé sto ved [[Elben]] og [[Mulde]], ble beordret til å etterlate en svak sikringsstyrke, som skulle drive oppholdende strid mot de amerikanske styrkene. Hovedstyrken skulle angripe nordøstover for å unnsette Berlin. Samtidig skulle Theodor Busse med 9. armé angripe mot vest, slik at 9. armé etter hvert kunne slutte seg sammen med Wencks 12. armé og bryte den sovjetrussiske ringen om Berlin. Begge armeene skulle så sammen angripe mot [[Potsdam]] og Berlin. Wenks første mål var [[autobahn]] mellom Berlin og [[Dresden]] ved [[Ferch]], ikke langt fra Potsdam.

I planen inngikk også et angrep fra områdene nordvest for Berlin. Det [[XLI. Panzerkorps]] ledet av den svært pålitelige general [[Rudolf Holtse]], en gammel regimentskamerat av Keitel, skulle trekkes tilbake fra stillingene sine ved Elben og deretter gå til motangrep på aksen [[Spandau]] – [[Oranienburg]]. For å styrke Holtse skulle general [[Felix Steiner]] avgi  25. pansergrenaderdivisjon og 7. panserdivisjon.

Wencks 12. armé snudde helt om og angrep østover. Angrepet kom helt overraskende på sovjetrusserne som var i ferd med å omringe Berlin. I begynnelsen hadde tyskerne god fremgang, men ble så stoppet av sovjetrussiske styrker rett utenfor Potsdam.

Verken Busse med 9. armé eller Holtse med XLI. Panzerkorps hadde nevneverdig fremgang. Mot slutten av dagen den 27. april 1945 hadde de sovjetrussiske styrkene fullført omringningen, og styrkene inne i den tyske hovedstaden var fullstendig avskåret fra resten av Tyskland.

Sent om kvelden 29. april kontaktet general [[Hans Krebs]] general Jodl på radio og forlangte svar på følgende: 
* Hvor er Wencks fremre styrker? 
* Anser han å ville angripe?
* Hva er posisjonen til 9. armé?
* Hvor vil 9. arme bryte gjennom? 
* Hva gjør general Holtse?

Tidlig på morgenen 30. april svarte Jodl til Krebs: 
* Wencks styrker stoppet sør for [[Schwielow]]sjøen.
* 12. armé ikke i stand til å fortsette angrepet på Berlin. 
* 9. armés hovedstyrke har overgitt seg.
* Holtses angrep er stanset og styrkene trekker seg tilbake mot Elben.

To dager senere, 2. mai 1945, var [[slaget om Berlin]] over. General [[Helmuth Weidling]] underskrev da en betingelsesløs kapitulasjonsavtale for de tyske styrkene og overga Berlin til sovjetrusserne.

Denne siste, desperate planen for å redde Berlin ble aldri skikkelig fullført. De tyske stridskreftene manglet styrke til å gjennomføre planen og klarte aldri å nå de oppsatte målene. At styrker fra 9. armé klarte å ta seg frem til Wencks 12. armé i [[slaget ved Halbe]], førte til at deler av 9. armé og en rekke sivile flyktninger klarte å ta seg over Elben og overgi seg til de amerikanske styrkene. Dette forsøkte amerikanerne å forhindre, da de ikke hadde ressurser til forpleining av så store mengder mennesker.