Redigerer The Rolling Stones Rock and Roll Circus (avsnitt)

== Idé og utførelse ==
[[Fil:Circle_-_black_simple.svg‎|thumb|150 px|left|Ideen med sirkusteltet startet med at produsenten [[Michael Lindsay-Hogg]] tegnet en sirkel på et stykke papir.]]
Filmplanene var klekket ut av [[Mick Jagger]], i et forsøk på å bryte ut av de konvensjonelle formene for studioinnspillinger og konsertopptak. [[Michael Lindsay-Hogg]] ble bedt om å bidra til at det ble laget en times TV show, og det var han som kom på den tanke å kombinere sceneshowene med opptredener av sirkusartister. Det hele startet med at han tegnet en sirkel på et stykke papir og startet å assosiere ut fra dette. Sirkelen ble da til grunnplanen i et sirkustelt. 

The Rolling Stones og gjesteartistene opptrådte dessuten i kostymer og med sirkuseffekter foran et spesielt invitert publikum. Opptredenene startet rundt klokken 14 [[11. desember]] [[1968]], men riggingen mellom hver opptreden tok lengre tid en forutsatt og kameraene sviktet stadig vekk, slik at The Rolling Stones selv gikk på klokken 1 natt til [[12. desember]], og stadig måtte gjøre nye opptak; tre versjoner av «[[Jumpin' Jack Flash]]», seks takninger av «[[Sympathy for the Devil]]», osv.. Dermed fant de siste opptakene først sted omkring klokken 5 om morgenen. Jagger selv var så irritert over alle vanskelighetene og samtidig skuffet over egen opptreden at han ikke ville høre mer om prosjektet. Derfor kansellerte han like godt planene om å overlevere filmrullene til BBC for visning.

Ryktene om showet lekket ut i ''[[Daily Mirror]]'' i november, og der ble det påstått at innspillingen var estimert til £20,000, men at showet ville innbringe £250,000. .<ref>Daily Mirror 13. november 1968.</ref> Senere ble estimatet høynet til £31,686, men det var fremdeles sett som god forretning. Det  ble ikke noe av noen visning første nyttårsdag i 1969, og folk begynte å etterlyse tapene. Med forventningene og ryktene om showet, som så få hadde sett, og med et slikt stjernelag, oppfattet som en av populærmusikkens virkelige great lost. Dette var dessuten siste gang [[Brian Jones]] spilte offentlig. Imidlertid var det tydelig at han, som tidligere hadde vært den musikalske hjernen blant rullesteinene, ikke lenger var helt med på notene. Hans nydelige slidegitar på låta «No Expectations» var likevel utmerket spilt, og var både fokusert og presist levert.