Redigerer The Phantom of the Opera (2004) (avsnitt)

== Handling ==
I 1919 holder det forfalne operahuset i Paris en auksjon hvor de selger gjenstander som er blitt funnet rundt omkring i bygningen. Pensjonisten Raoul kjøper en nedstøvet spilledåse formet som en ape med en persisk kappe som spiller på cymbaler. I løpet av auksjonen gjenkjenner Raoul sin gamle venn Madame Giry ([[Miranda Richardson]]), som han møtte på som ung. Hun er nå 50 år eldre enn sist han så henne. Den neste auksjongjenstanden er en ødelagt lysekrone som auksjonariusen forbinder med en hendelse tilknyttet «Operafantomet». Den er blitt restaurert, og gitt elektrisitet igjen. Idet de avdekker gjenstanden, glir den svarthvite filmstilen inn i farger, og seerne blir tatt tilbake i tid til 1870, da operahuset var i sin glanstid.

Operahusets to nye eiere, Richard Firmin ([[Ciarán Hinds]]) og Gilles André ([[Simon Callow]]), får en omvisning for å sette seg inn i hvordan huset fungerer. Ballettinstruktøren Madame Giry introduserer eierne til Christine Daaé ([[Emmy Rossum]]), en ung og talentfull sangerinne som korer i bakgrunnen. Unge Raoul ([[Patrick Wilson]]) blir også introdusert til eierne, og Christine gjenkjenner ham som barndomsforelskelsen sin. Under en øvelse faller en trebjelke ned fra taket og tar nesten livet av frontsopranen Carlotta Giudicelli ([[Minnie Driver]]), som umiddelbart blir sagt opp av  «Operafantomet» etter hendelsen. I mellomtiden forlater en mystisk skikkelse åstedet hvor trebjelken pleide å være. Han etterlater et brev signert «Operaspøkelset», som Madame Giry finner kort tid senere. «Operaspøkelset» er antatt å være et spøkelse som gjemmer seg i bygningens skjulte ganger, og som krever 20 000 francs i måneden av husets eiere. Han skal visstnok være til stede under hver eneste forestilling. Christine blir valgt til å fylle Carlottas plass, og når hun synger under åpningskvelden hører «Operaspøkelset» på henne gjennom veggene.

Under opptredenen hennes gjenkjenner Raoul henne fra barndommen, og han bestemmer seg for å finne henne. Etter opptredenen går Christine ned til et lite rom hvor hun tenner et lys for faren sin, som døde da hun var seks år gammel. Meg spør henne hvordan hun hadde lært å synge så pent, og hun svarer at hun hadde lært det fra «Musikkens Engel». Hun hadde aldri møtt denne skikkelsen, men hun var sikker på at faren hennes hadde sendt denne engelen til henne. I virkeligheten er denne engelen «Operaspøkelset», eller egentlig Operafantomet ([[Gerard Butler]]). Etterpå kommer Raoul og møter henne, og forteller Christine at han ønsker å ta henne med på et stevnemøte ut i byen, men hun avslår fordi hun sier at denne engelen ikke tillater det. Raoul hører ikke på henne og gjør klart et stevnemøte likevel. Når han har gått låser Operafantomet rommet, og begynner å synge til henne. Operafantomet viser seg i speilet hennes, og fører henne vekk. Samtidig slår Raoul på døren, og tror Christine blir kidnappet.

Christine følger med Operafantomet ned til hulen hans under operahuset. Han forteller henne at han elsker henne, og at han ønsker at hun skal elske ham tilbake. Han viser Christine en skulptur av henne selv iført en brudekjole, og på grunn av dette besvimer hun. Hun våkner igjen neste morgen til at han skriver ny musikk. Hun tar i nysgjerrighet av masken hans, men da dekker han for ansiktet med hendene. Han forlanger at Christine skal være med ham for alltid for å ha sett det grufulle fjeset hans, men bestemmer seg for å ta henne med tilbake. Samme morgen får de nye eierne mer å bryne seg på; «Operaspøkelset» truer dem til å betale den månedlige utgiften, og til å styre operahuset annerledes. Carlotta vender tilbake, og har fått en advarsel om å ikke synge rollen framfor Christine. Eierne ignorerer beskjeden, og lar Carlotta få rollen uansett, noe som fører til en visitt av Operafantomet.

Carlotta fortsetter å synge, men da stemmen hennes sprekker blir rollen gitt til Christine. Under ballettopptredenen blir Joseph Buquet ([[Kevin McNally]]), en av arbeiderne i operahuset, hengt av Operafantomet, og slengt ned mot scenegulvet til publikumets forskrekkelse. Christine gjemmer seg på taket sammen med Raoul. Hun tilstår at hun har sett Operafantomets ansikt, og at hun er redd for ham, men at hun også synes synd på han. Raoul forteller Christine at han elsker henne, og at han lover å beskytte henne. Christine forteller han at hun elsker ham tilbake. Operafantomet bevitner dette fra avstand, og blir hevngjerrig på Raoul.

Tre måneder senere blir et maskeradeball holdt i operahuset. Her viser Christine fram sin nye forlovelsesring. Nok en gang blir arrangementet avbrutt av Operafantomet, som forteller de tilstedeværende at han har skrevet et nytt musikkstykke, ''Don Juan Triumphant'', som skal settes opp i operaen. Så snart Operafantomet oppdager Christines forlovelsesring, tar han den og forsvinner i en luke på gulvet. Raoul prøver å følge etter han, men blir stoppet av Madame Giry, som forteller ham om Operafantomets mørke fortid. Når hun var en liten jente gikk hun til et [[freakshow]] hvor de viste frem et deformert barn i et bur. Barnet ble slått mens alle så på og lo. Sirkusdirektøren avdekket så barnet for å vise frem det grufulle ansiktet hans. Kun Madame Giry syntes synd på ham. Hun var den siste som dro fra showet, og så at barnet kvelte sirkusdirektøren med et tau. Da politiet tok opp jakten på barnet, gjemte Madam Giry ham under operahuset, hvor han har gjemt seg siden.

Christine bestemmer seg for å besøke farens grav, men det hun ikke vet er at hun blir forfulgt av Operafantomet. Han forsøker å få henne tilbake ved å late som om han er farens engel, men Raoul stopper han. Raoul og Christine kommer seg unna, mens Operafantomet nok en gang må gå tomhendt hjem. Christine tilstår til Raoul at hun er redd for Operafantomet, og at han alltid vil prøve å få tak i henne. Raoul kommer på en plan om å bruke Operafantomets musikkstykke til å fange ham. Da operaen omsider får premiere, tar Operafantomet plassen til Ubaldo Piangi ([[Victor McGuire]]) i duetten med Christine. Hun forelsker seg i ham på nytt, men tar nok en gang av masken hans til forskrekkelse for publikumet. Operafantomet fanger Christine ved å velte lysekrona, og forårsaker brann i operahuset.

Operafantomet tar med Christine ned til hulen sin; Raoul får hjelp av Madame Giry til å følge etter. Fantomet beordrer Christine til å gifte seg med han. Hun prøver å overbevise ham om at hun ikke frykter styggheten i fjeset hans, men sinnet og villigheten hans til å drepe for å oppnå det han vil. Samtidig ankommer Raoul hulen, og Operafantomet binder ham fast og truer med å drepe ham om ikke Christine gifter seg med ham. Hun kysser fantomet for å vise ham at han ikke er alene i verden, og da innser han hva han har gjort. Han finner trøst i en liten spilledåse formet som en ape, og lar Christine og Raoul gå. Christine gir Operafantomet diamantringen sin for å huske henne. Så snart de har gått, forsvinner han gjennom en hemmelig passasje i hulen; han etterlater kun den hvite masken sin.

I 1919 besøker eldre Raoul graven til Christine; det viser seg at hun døde kun to år tidligere, i 1917 (63 år gammel). Det står skrevet «elsket kone og mor» på gravsteinen, noe som avslører at hun ble gift og hadde barn sammen med Raoul. Han legger spilledåsen på graven hennes, og legger merke til en rød rose bundet fast med et svart bånd (Operafantomets kjennetegn) og forlovelsesringen hans. Han innser at Operafantomet fortsatt er i live, og at han fortsatt elsker Christine.