Redigerer The Open Society and Its Enemies (avsnitt)

== Mottagelse ==
Boka fikk en stort sett positiv til entusiastisk mottagelse i Vest-Europa, mens den var forbudt i det kommunistiske Øst-Europa, men sirkulerte der som ''[[samizdat]]''-litteratur.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=W.H. Newton-Smith
| redaktør=A.P. Martinich & E.D. Sosa
| utgivelsesår=2001
| artikkel=Karl Popper (1902–1994)
| tittel=A Companion to Analytic Philosophy
| utgivelsessted=Malden
| forlag=Blackwell
| side=115
}}</ref> For eksempel omtalte [[Bertrand Russell]] boka som «et verk av første klasses viktighet, som bør bli viden lest for sin mesterlige kritikk av [...] demokratiets teoretiske fiender. [Poppers] angrep på Platon er uortodokst, men i mine øyne berettiget [...]. Hans analyse av Hegel er drepende [...]. Marx [...] blir behandla mildere enn Platon og Hegel, men er analysert med samme skarpsindighet[...]. Boka som helhet er et livlig og grundig forsvar for demokratiet».<ref>{{Kilde artikkel
 |forfatter     = I. Grattan-Guiness
 |utgivelsesår = 1992
 |tittel        = Russel and Karl Popper: their personal contacts
 |publikasjon   = Russell. The Journal of the Betrand Russell Archives
 |bind          = 12
 |side          = 10–11
 |doi           = 10.15173/russell.v12i1.1815
}}</ref>

Selv om Popper karakteriserte Marx som en av «menneskehetens frigjørere» og [[marxisme]]n som en i utgangspunktet «humanitær bevegelse»,<ref>Sitatene er henta fra bind II, kap.&nbsp;17 (avsn.&nbsp;II) resp. kap.&nbsp;13</ref> har marxistiske historikere og filosofer reagert på Poppers kritikk av marxismen som ideologi. Men også blant disse har f.eks. [[Maurice Cornforth]] anerkjent Popper for å være den «kanskje mest eminente» kritikeren av marxismen.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=M. Cornforth
| utgivelsesår=1968
| tittel=The Open Philosophy and the Open Society: A Reply to Dr. Karl Popper's Refutations of Marxism
| utgivelsessted=New York
| forlag=International Publishers
| side=5
}}</ref> Enkelte andre forskere har uttrykt uenighet med noen av Poppers tolkninger av filosofiene til Hegel og Platon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=[[Sidney Hook|S. Hook]]
| utgivelsesår=1951
| tittel=From Plato to Hegel to Marx
| publikasjon=New York Times
| dato=1951-07-22
}}</ref> I&nbsp;bokas 4.&nbsp;utgave (1962) tilføyde Popper et appendiks til første bind for å imøtegå Platon-forskeren [[Ronald Levinson]]s kritikk.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=R. Levinson
| utgivelsesår=1953
| tittel=In Defense of Plato
| utgivelsessted=Cambridge
| forlag=Harvard University Press
}}</ref>