Redigerer
The Hollies
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Etter Nash== Mange trodde The Hollies var ferdige da Graham Nash, som hadde vært gruppens midtpunkt, gikk ut. Som erstatning rekrutterte de i 1969 Terry Sylvester, som kom fra The Swinging Blue Jeans – noe som skulle vise seg å være et godt valg. Suksessen fortsatte, spesielt med «He Ain't Heavy, He's My Brother», med den kjente munnspill-introduksjonen og sterke teksten inspirert av filmen om gutteanstalten Boystown. Den ble etterfulgt av nok en rekke store slagere. [[Elton John]], som da var ukjent, spilte på både «He Ain't Heavy, He's My Brother» og «I Can't Tell the Bottom from the Top». De ga også ut albumet ''Hollies Sing Dylan'', med bare [[Bob Dylan]]-komposisjoner, noe som Nash hadde motsatt seg. Dette albumet er ved siden av «Greatest Hits»-utgivelser en av deres største suksessene i England og andre land.<ref>* {{Cite book |last= Gambaccini |first= P|last2= Rice |first2= T |last3= Rice |first3= J |year=1988 |title=The Guinness book of British hit albums 3rd ed.|publisher= Guinness Publishing |isbn= 0-85112-888-2|page=67}}</ref> I Norge nådde det 11.-plass på VG-lista, bare klassikerne ''Evolution'' og ''For Certain Because'' – begge i 1967 – gjorde det bedre i Norge. Etter Dylan-albumet ga de igjen ut et helt album med selvkomponerte sanger, ''Hollies sing Hollies'', men dette hadde ikke samme suksess. Det neste albumet, ''Confessions of the mind'', er regnet som et av de sterkere, klarte topp 30 i Storbtitannia. Det inneholdt «Too Young to be married» som ble en førsteplass i Australia. Deretter fulgte ''Distant light''-LP-en, fra dette kom USA topp 30-hiten «Long Dark Road», skrevet av Hicks og Lynch. Allan Clarke prøvde seg nå på en solokarriere, sannsynligvis inspirert av Graham Nashs suksess i USA, og ble erstattet av svenske Mikael Rickfors i perioden 1971-1973. Med ham hadde de internasjonale listeplasseringer med «The Baby» og «Magic Woman Touch». De ga også ut to album, ''Romany'' og ''Out on the Road'', men det siste kom ut bare i et par land og er i dag en sjeldenhet for samlere. Mens Hollies med Rickfors som vokalist turnerte i USA, nådde de 2.-plass på Billboard-listen med «Long Cool Woman In A Black Dress», som Allan Clarke hadde skrevet sammen med låtskriverparet Cook og Greenaway. Den var også fra LP-en ''Distant Light''. Da Clarke samtidig ikke gjorde særlig suksess som soloartist – bare en topp 30-single i USA og ingen slagere i England – kom han tilbake i 1973. Nok en storsuksess fulgte i 1974. «The Air That I Breathe», skrevet av kjente Albert Hammond og Mike Hazelwood, fant Tony Hicks på en solo-LP med det gamle forbildet Phil Everly. Gitarintroduksjonen er en av populærmusikkens mest kjente. Det ble en kjempesuksess internasjonalt - blant annet 2.-plass i Storbritannia og 9.-plass i Norge. Det neste albumet ''Hollies'' gikk også inn på listene. Påfølgende singler slo imidlertid bare an i land som Tyskland, Holland og Australia. På sine omfattende turnéer traff de en da ukjent [[Bruce Springsteen]]. De skjønte hvilket låtskrivertalent han hadde og spilte inn «Sandy» på et tidspunkt da få andre hadde spilt inn hans sanger. I tillegg til singel-utgivelse som ga en 8.-plass i Holland, kom «Sandy» også med på LP, ''Another Night'' som for øvrig har sanger skrevet av Clarke, Hicks og Sylvester. Lydmann var Alan Parsons, kjent for sitt arbeid for Pink Floyd og egen karriere. Ytterligere to studioalbum fulgte i 1976, ''Write On'' og ''Russian Roulette'', men det var først live-LP-en ''Hollies Live Hits'' i 1977 som førte dem tilbake høyt på listene. Syttitallet, som har blitt kalt "The album years", produserte så ''A Crazy Steal'' og ''Five Three One Double Seven 0 Four''. På sistnevnte deltok Gary Brooker fra [[Procol Harum]], han var også aktuell som vokalist en kort periode da Clarke igjen var ute. Åttitallet startet med ''Buddy Holly'', med alle sangene skrevet av Holly, altså et langt steg tilbake til røttene. Det ble ingen suksess.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hollies.co.uk/goldmine |tittel=* Bruce Eder. Goldmine Magazine, 1996 |besøksdato=2013-12-28 |arkiv-dato=2015-12-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151208105914/http://www.hollies.co.uk/goldmine |url-status=død }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon