Redigerer The Faerie Queene (avsnitt)

== Hyllest til dronningen ==
[[Fil:Elizabeth I (Armada Portrait).jpg|thumb|Dronning Elisabeth I av England representerte den høyeste dyd som jomfrudronningen, og som en spydspiss i kampen mot katolisismen. I bakgrunnen vises hennes og Englands seier over den spanske armada.]]
''Faerie Queene'' ble betraktet som politisk begunstigende for Elisabeth I og ble således en suksess i den grad at det ble Spensers avgjørende verk. Verket er gjennomgående allegorisk, men det ypperste målet for dydene, ''Glory'', æren&nbsp;''Gloriana'' – var en gjennomsiktig referanse til dronningen selv, jomfrudronningen, ettersom hun ikke bare var herskerinne, men også «a most virtuous and beautiful Lady»&nbsp;«en særs dydig og vakker Frue». Et mål for i hvilken grad diktet ble likt av dronningen er at Spenser ble tilkjent en livslang pensjon tilsvarende 50 pund i året.

Diktet feirer og minner [[Huset Tudor]], som dronningen var en del av, mye i tradisjonen av det [[Romerriket|romerske]] nasjonaleposet ''[[Æneiden]]'' som feiret keiser [[Augustus]]’ [[Roma]]. Lik ''Æneiden'', som slår fast at Augustus nedstammet fra [[Troja]]s edle sønner, antyder ''Faerie Queene'' at Tudorslekten kan knyttes til Englands store sagnkonge Arthur. Mange av samtidens prominente elisabethanere kunne finne seg selv eller en annen representert eller en hentydning til i en eller flere av Spensers figurer. Elisabeth selv var det mest prominente eksempelet i form av Gloriana, selveste Alvedronningen, men også i bok III og IV som jomfruen ''Belphoebe'', den vakre ''Diana'', datter av ''Chrysogonee'', og tvilling til ''Amoret'', legemliggjøringen av kvinnelig kjærlighet i ekteskapet, og kan også, mer kritisk, i Bok I gjenkjennes som ''Lucifera'', jomfrudronningen.

[[Fil:EdmundSpenser.jpg|left|thumb|Edmund Spenser]]Å forstå diktverket er en vanskelig oppgave. Å lese det er som å bevege seg i en dekorert og storslått hage preget av [[labyrint]]er. Hvert dunkle ord og hver lille hentydning kan skjule sin egen betydning og mening. De mange gåtefulle allegoriene og hentydningene er en høytidelig lek som Spenser nok hadde planlagt å gi sin forklaring på om bare verket hadde blitt skrevet til sin slutt. Isteden for de ferdige 7, var det ment 12, og kanskje også 24 bøker. Kun begynnelsen ble utgitt.

På det ytre plan befinner rammefortellingens innledende «brev» som skriver om sagnenes kong Arthur fra tiden før han blir konge. I en drøm var han blitt fortryllet av alvedronningen Glorianas skjønnhet og deretter søker han hennes kjærlighet. I de tekstene som Spenser rakk å utgi kom Arthur så langt som til å møte alvedronningen. På [[Italia|italiensk]] vis er diktverket skrevet episodisk og Arthur selv nevnes kun sporadisk.

Diktet viser også Spensers omfattende kjennskap til [[litteraturhistorie]]n. Selv om diktverkets verden er basert på den engelske Arthur-legenden er mye av språket, ånden og stilen mer preget av en italiensk epikk, spesielt [[Ludovico Ariosto]]s ''[[Orlando Furioso]]'' og [[Torquato Tasso]]s ''[[Det befridde Jerusalem]]''. Spensers verk er av en langt større skala enn disse forbildene ettersom det forsøker å definere seg selv i den evige konflikten mellom det gode og det onde.

''Om Rettferdighet'', den femte boken i ''Faerie Queene'', er Spensers mest direkte diskusjon av politisk teori. I den forsøker Spenser å behandle problemet om hvordan [[Irland]] skal løses, en situasjon han selv var en del av, og han gjenskaper rettssaken mot [[Maria Stuart]], skottenes dronning.