Redigerer Thérèse philosophe (avsnitt)

== Litteraturhistorisk innordning og mottakelse ==
[[Fil:Thérèse philosophe 1785.jpg|miniatyr|Illustrasjon av François-Rolland Elluin til 1785-opplaget av ''Thérèse philosophe''.]]
Romanen forener litterære tradisjoner fra dels den tidliggreske [[Lukianos]]' samtaler mellom [[hetære]]r, ''Ἑταιρικοὶ διάλογοι'' (Hetairikoi dialogoi), forfattet en gang etter år 160<ref>Lukianos samtaler mellom hetærer kom på tysk første gang i 1788 i oversettelse av [[Christoph Martin Wieland]]. En senere oversettelse av [[August Friedrich Pauly]] (1796-1845) er å finne på Wikisource under tittelen [http://de.wikisource.org/wiki/Hetärengespräche ''Hetären-Gespräche''].</ref> og dels renessanseforfatteren [[Pietro Aretino]]s ''Samtaler'' om blant annet «horenes liv» fra 1530-årene med 1700-tallets og senere tiders dasnnelses- og utviklingsromaner (eller ''oppfostringsromaner'' i [[Jean-Jacques Rousseau]]s ånd).

På grunn av sine tydelige sexskildringer ses ''Thérèse philosophe'' som en av de mest betydelige [[pornografi]]ske tekstene fra opplysningstiden. Dessuten er den en av de mest solgte bøkene i sjangeren og nevnes i utallige senere libertinske eller pornografiske verker. Ved en gjennomgang av forbudt, [[antiklerikalisme|antiklerikal]] og umoralsk litteratur erkjente for eksempel [[markis de Sade]] i sin ''Juliette'' (1797) at ''Thérèse philosophe'' var den enneste boken verdt navnet.<ref>Robert Darnton (1996), s 94-95.</ref>

På 1800-tallet ble teksten stilt bort i bibliotekenes «[[giftskap]]» (i stil med ''l'Enfer'' («Helvetet») på [[Bibliothèque nationale de France]])<ref>[http://www.bnf.fr/documents/dp_enfer.pdf Oversikt av ''l'Enfer'' fra en utstilling på Bibliothèque nationale de France vinteren 2007-08.] {{Wayback|url=http://www.bnf.fr/documents/dp_enfer.pdf |date=20131213075434 }} bnf.fr</ref> og tiltrakk seg først på 1900-tallet en fornyet litterær og historisk interesse. Den kulturhistoriske forskning rundt førrevolusjonær pornografi, særlig den som ble utført av [[Robert Darnton]], har pekt på tesktenes emansipatoriske potentiale. Samfunns- og religionskritikk er ofte innbakt i de moralske grenseoverskridelser. Akkurat ''Thérèse philosophe'' vil han karakterisere som «filosofisk pornografi». En annan forsker, Jean-Marie Goulemot, oppfatter disse tekster som vesentlige deler av 1700-tallets mentalitetshistorie.