Redigerer Tetragrammet (avsnitt)

== Navnets betydning ==
I Den hebraiske bibel ([[Tanákh]] i den [[jødedommen|jødiske]] tradisjon, [[Det gamle testamente]] i den [[kristendommen|kristne]]), forekommer navnet JHVH første gang i [[Første Mosebok]] 2,4. Guds navn er hentet fra et [[verb]], den [[kausativ]]e (forårsakende) formen i [[imperfektum]] av det hebraiske verbet ''ha-wah'', ‘å bli’. Guds navn betyr derfor ‘Han lar (eller: får til å) bli’.

Da Moses spurte etter Guds navn, fikk han dette svaret: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være» ([[Andre Mosebok]] 3,14, ifølge den norske [[NV-oversettelsen]]); på hebraisk: {{hebraisk|אהיה אשר אהיה}}, som uttales ''ehjeh asjer ehjeh''). ''Ehjeh'' er 1. person entall [[Qal]] imperfektum av [[rotord]]et ''hajah'', og brukes nesten alltid for å beskrive noe om framtiden. Noen bibeloversettelser gjengir 2. Mos. 3:14 med «jeg er den jeg er», men det er verdt å merke seg at det hebraiske verbet ''ehjeh'' snarere betyr «jeg skal bli» eller «jeg skal vise meg å være» (sammenlign med 1. Sam. 18:18 i ''Det Norske Bibelselskaps'' bibel der ''ehjeh'' er oversatt til «''jeg skal bli'' [kongens svigersønn]»). Det uttrykker tanken om at han fortsetter å gjøre seg til den han trenger å bli for å gjennomføre sin vilje. 
Men generelt må en si, at de hebraiske tempusene (finnes bare 2) perfektum og imperfektum, egentlig ikke sier noe som helst om tid i det hele tatt. Både perfektum og imperfektum kan teoretisk både oversettes som fortid, nåtid og fremtid, men som oftest vil man måtte bestemme hvilken tid det er snakk om ut ifra konteksten.
[http://www.newadvent.org/cathen/08329a.htm 1913-utgaven av The Catholic Encyclopedia] gir denne beskrivelsen av navnet: «Det passende navnet på Gud i det Gamle Testamente; jødene kalte det følgelig for det ypperste navn, det mektige navn, det eneste navn, det praktfulle og fryktelige navn, det skjulte og mystiske navn, det virkelige navn, det passende navn».