Redigerer Tethyshavet (avsnitt)

== Moderne teori ==
I [[trias]], for rundt 250 millioner år siden,<ref>[http://www.palaeos.com/Mesozoic/Triassic/MidTrias.html Palaeos Mesozoic: Triassic: Middle Triassic]   {{Wayback|url=http://www.palaeos.com/Mesozoic/Triassic/MidTrias.html |date=20080516030745 }}</ref> begynte et nytt hav å dannes i den sørlige enden av [[Paleo-Tethyshavet]]. En rift oppsto langs den nordlige kontinentalsokkelen av Sør-[[Pangaea]] ([[Gondwana]]). Over de neste 60 millioner år, beveget denne sokkelbiten, som også kalles [[Den cimmeriske plate|Cimmeria]], seg mot nord, og skjøv havbunnen i Paleo-Tethyshavet under den østlige enden av Nord-Pangaea ([[Laurasia]]). Tethyshavet dannet seg mellom Cimmeria og Gondwana, direkte over der Paleo-Tethys tidligere lå.

I løpet av [[Jura (geologi)|jura]]perioden (150 millioner år siden), støtte Cimmeria til slutt sammen med Laurasia, og stoppet opp, mens havbunnen bak Cimmeria ble [[subduksjon|skjøvet under]] kontinentet og dannet [[Tethysgropa]]. [[Havnivå]]et steg og Vest-Tethys ble etterhvert et grunt hav som dekket en betydelig del av Europa. Omtrent samtidig begynte Laurasia og Gondwana å drive fra hverandre, og mellom jura og [[kritt (geologi)|kritt]] (100 millioner år siden), begynte også Gondwana å deles opp, og skjøv [[Afrika]] og [[India]] mot nord og over Tethyshavet, og åpnet dermed [[Det indiske hav]]. Etterhvert som alle disse landmassene drev inn mot det fra alle sider, til så nylig som den siste delen av [[miocen]] (15 millioner år siden), fortsatte Tethyshavet å krympe, og ble til slutt en smal sjøvei, også kalt «Tethyssjøen».

I dag dekker India, [[Indonesia]] og Indiahavet området hvor Tethyshavet engang lå, og [[Tyrkia]], [[Irak]] og [[Tibet]] dekker restene av Cimmeria. [[Middelhavet]] utgjør i dag restene av Tethyshavet, og [[Svartehavet]], [[Kaspihavet]] og [[Aralsjøen]] er restene av en innlandsgren av Tethys kalt [[Paratethys]]. Mesteparten av havbunnen i Tethyshavet forsvant i Cimmeria og Laurasia. [[Geolog]]er som Suess har funnet [[fossil]]er av havdyr i stein fra [[Himalaya]], noe som viser at steinene en gang lå under vann, før den indiske kontinentalsokkelen ble presset oppover da den slo inn i Cimmeria. Vi kan se lignende geologiske spor i den [[alpine orogenese]] i [[Europa]], hvor den nordgående bevegelsen til [[den afrikanske plate]] hevet [[Alpene]].

For [[paleontolog]]er er Tethyshavet spesielt viktig ettersom havet i en svært lang tidsperiode inneholdt en stor del av verdens kontinentalsokler. Fossiler fra disse sokkelområdene, både marine og fra sumper og elvemunninger, er av betydelig paleontologisk interesse.