Redigerer Tessarakonteres (avsnitt)

== Konfigurasjon av årene ==
[[Fil:Trireme cut-fr.svg|thumb|right|Framstilling av roernes posisjon i tre forskjellige nivåer (fra toppen: ''thranitai'', ''zygitai'' og ''thalamitai'') i en gresk [[trirem]].]]

[[Trirem]]en, en [[galei]] med én mann per åre i tre lag, var det viktigste hellenistiske krigsskipet fram til og inn i på 300-tallet f.Kr. På den tiden førte et krav til tyngre skip til utviklingen av ''polyremer'' som betyr «mange årer»,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/polyreme «polyreme»], ''Wiktionary''</ref> brukt på «firere» (''tetre-'' på gresk, ''quadri-'' på latin) eller mer<ref>Murray, William M. (2012): [https://books.google.com/books?id=_oRgkFcncaoC&pg=PA3 ''The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies'']. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 3, se note 2.</ref> og «femmer» (''penta-'' på gresk, ''quinque-'' på latin) og senere opp til «tiere», den største som ser ut til å ha blitt brukt i kamp.<ref name="Souza">Philip de Souza (2007): «B. Naval Forces», Sabin, Philip; Wees, Hans van; Whitby, Michael, red.: [https://books.google.com/books?id=2Xv4mSaTmYMC&pg=PA357 ''The Cambridge History of Greek and Roman Warfare, Volume 1'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0521782739; s. 357.</ref><ref> Blackman, David; Rankov, Boris (2013): «Ships and shipsheds: Large polyremes», [https://books.google.com/books?id=6jZEAgAAQBAJ&pg=PA82 ''Shipsheds of the Ancient Mediterranean'']. Cambridge University Press. ISBN 978-1107001336; s. 82.</ref><ref> Morrison, John (1995): «Hellenistic Oared Warships 399-31 BC», [https://books.google.com/books?id=DoOt2U78JnYC&pg=PA77 ''The Age of the Galley'']. Conway Maritime Press. ISBN 978-0851779553; s. 77.</ref>Større polyremer ble bygget, med [[Ptolemaios II Filadelfos]] som til slutt bygde en «tjue» og en «tretti», og [[Ptolemaios IV Filopator]] bygde «førti».<ref name="Souza"/>

Det maksimale praktiske antallet årerekker et skip kunne ha logistisk sett var tre (gresk og latin ''tri-'').<ref name="Souza"/><ref>Murray, William M. (2012): [https://books.google.com/books?id=_oRgkFcncaoC&pg=PA7 ''The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies'']. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 7–8.</ref><ref>Lionel Casson (1994): [https://web.archive.org/web/20040504220034/http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=7 «Chapter 7: The Age of the Supergalleys»] (PDF), [https://archive.org/details/shipsseafaringin00cass/page/84 ''Ships and Seafaring in Ancient Times'']. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 84. Arkivert fra [http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf originalen] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf |date=20091013221811 }} (PDF) 4. mai 2004</ref> Utover tre refererte tallet i typenavnet ikke lenger til antall årer (som for biremer og triremer, henholdsvis to og tre rekker årer med en roer per åre), men til antall roere per vertikal seksjon, med flere menn på hver åre.<ref name="Souza"/> Faktisk, bare fordi et skip ble utpekt med et større typenummer, betydde det ikke nødvendigvis at det hadde eller opererte alle tre mulige rekker: quadriremen («fire årer»)<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/quadrireme «quadrireme»], ''Wiktionary''. Sitat: «a galley with four banks of oars, each rowed by two oarsmen.»</ref> kan ha vært en enkel utvikling av en standard trirem, men med to roere på den øverste åren;<ref>Casson, Lionel (1994): [https://web.archive.org/web/20040504220034/http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=6 Chapter 7: The Age of the Supergalleys"] (PDF), [https://archive.org/details/shipsseafaringin00cass/page/83 ''Ships and Seafaring in Ancient Times'']. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 83. Arkivert fra [http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=6 originalen] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=6 |date=20091013221811 }} (PDF) 4. mai 2004</ref> det kan også ha vært en bireme med to mann på hver åre; eller det kan bare ha hatt en enkelt rekke med fire menn som hver hadde en enkel åre.<ref>Murray, William M. (2012): [https://books.google.com/books?id=_oRgkFcncaoC&pg=PA8 ''The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies'']. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 8.</ref> Skipsklasser kunne variere i konfigurasjon mellom regioner og over tid, men i ingen tilfeller hadde et «fire» skip fire horisontale rekker med årer.<ref>Murray, William M. (2012): [https://books.google.com/books?id=_oRgkFcncaoC&pg=PA10 ''The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies'']. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 10.</ref>

Fra galeier brukt på 1500- til 1700-tallet e.Kr., er det kjent at det maksimale antallet menn som kan operere en enkelt åre effektivt er åtte stykker.<ref>Casson, Lionel (1994): [https://web.archive.org/web/20040504220034/http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=5 «Chapter 7: The Age of the Supergalleys»] (PDF), [https://archive.org/details/shipsseafaringin00cass/page/82 ''Ships and Seafaring in Ancient Times'']. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 82. Arkivert fra [http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=5 originalen] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=5 |date=20091013221811 }} (PDF) 4. mai 2004</ref> Videre kunne ikke flere enn åtte roere håndtere årer med hensiktsmessig lengde.<ref name="Casson_86">Casson, Lionel (1994): [https://web.archive.org/web/20040504220034/http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=9 «Chapter 7: The Age of the Supergalleys»] (PDF), [https://archive.org/details/shipsseafaringin00cass/page/86 ''Ships and Seafaring in Ancient Times'']. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 86. Arkivert fra [http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=9 originalen] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=9 |date=20091013221811 }} (PDF) 4. mai 2004</ref>

[[Kallixeinos fra Rhodos]]’ omtale av ''thranite'' (roeren høyest og lengst bak på en benk med tre roere på en trirem)<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/thranite «thranite»], ''Merriam-Webster Dicyionary''</ref> førti årer fører til at Casson fastslår at «førti» hadde tre rekker. Han peker på den praktiske grensen på åtte roere til en åre, noe som gir en maksimal størrelsesklasse på «tjuefire», så vel som på behovet for et langt større dekk enn ett skip kan gi for å imøtekomme det rapporterte antallet marinesoldater. Kombinert med beskrivelsen til Kallixeinos av skipet med to hoder og to hekker, antyder Casson at de «førti» må ha vært en [[katamaran]] bestående av to sammenkoblete skip med et dekk og hver på tjue årer.<ref name="Casson_86"/><ref> Lionel Casson (1995): [https://books.google.com/books?id=sDpMh0gK2OUC&pg=PA107 «Chapter 6»], ''Ships and Seamanship in the Ancient World''. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 107–112.</ref> Hver kolonne eller seksjon av skipet ville være sammensatt av tjue roere; kanskje åtte roere på hver seksjons øverste rekke, syv i midten og fem på nederste rekke.<ref name="Casson_86"/>