Redigerer Teskjekjerringa (avsnitt)

== Innhold og tema ==
{{Sitat|Det var en gang ei kjerring som la seg og sovna om kvelden, slik som kjerringer pleier å gjøre, og dagen etter vakna hu, slik som kjerringer pleier å gjøre, men da var kjerringa blitt så lita som ei teskje, og det pleier ingen kjerringer å bli. <br />'Ja nå er jeg blitt så lita som ei teskje, så får jeg leve deretter,' sa kjerringa til seg sjøl, for hu hadde ingen å snakke med. Mannen hennes var på jordet, og alle ungene var voksne.|åpningslinjene i den første boka om Teskjekjerringa}}
Teskjekjerringa lever i et lite hus i skogkanten i ei jordbruksbygd, sammen med ektemannen. Han beskrives som mutt og gretten, mens hun er omgjengelig, varmhjertet og løsningsorientert. Familien befinner seg sosialt «midt på treet»; det fortelles både om rikere og fattigere mennesker i bøkene.<ref name="KIAPDB">Knut Imerslund. «Alf Prøysens diktning for barn». I: ''Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap''. 1995. ISBN 82-7518-053-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408029 ebok fra bokhylla.no])</ref> Miljøet kan minne om Prøysens oppvekstmiljø i Ringsaker, og historiene utspilles «noe tilbake i tid», med gammeldags landhandleri, klesvask i bekken og tradisjonell kvinnerolle.<ref name="KIAPDB" />

Kjerringa blir som regel lita akkurat mens hun holder på med noe som haster veldig. Hun møter magien med «kløkt og klokskap»<ref name="BRV" />, og finner vanligvis umiddelbar forståelse hos barn hun møter. Ektemannen framstår som en negativ kontrastfigur; han oppfatter forvandlingen som pinlig, ubekvem og sosialt avvikende.<ref name="BRV" />

Fortellingene kan «kategoriseres som eventyrfortellinger eller som moralske fabler, og Teskjekjerringa selv er en eventyrfigur eller en utopi. Fortellingene tok opp i seg ulike trekk fra Prøysens litterære univers - og fra folkediktninga: tommeliten-motivet, omskaping som gir evne til å tolke dyrenes tale, og ''[[mundus inversus]]''-motivet.»<ref name="BRV">[[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8</ref> Moralen i fortellingene handler om omsorg for små og vergeløse, enten de er dyr eller barn. Snobbete fruer gjøres det narr av.<ref name="KIAPDB" /> «Det geniale ved teskjekjerringbøkene er selve ideen til kjerringa som blir lita. Det er en fantasieggende forvandling som både barn og voksne fristes til å være med på. Men ut over det truer handlingen stadig med å bli kjedelig i flere av episodene. Her mangler den spensten og spenningen som finnes i mange av novellene for voksne.»<ref name="KIAPDB" />