Redigerer
Teskjekjerringa
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Innhold og tema == {{Sitat|Det var en gang ei kjerring som la seg og sovna om kvelden, slik som kjerringer pleier å gjøre, og dagen etter vakna hu, slik som kjerringer pleier å gjøre, men da var kjerringa blitt så lita som ei teskje, og det pleier ingen kjerringer å bli. <br />'Ja nå er jeg blitt så lita som ei teskje, så får jeg leve deretter,' sa kjerringa til seg sjøl, for hu hadde ingen å snakke med. Mannen hennes var på jordet, og alle ungene var voksne.|åpningslinjene i den første boka om Teskjekjerringa}} Teskjekjerringa lever i et lite hus i skogkanten i ei jordbruksbygd, sammen med ektemannen. Han beskrives som mutt og gretten, mens hun er omgjengelig, varmhjertet og løsningsorientert. Familien befinner seg sosialt «midt på treet»; det fortelles både om rikere og fattigere mennesker i bøkene.<ref name="KIAPDB">Knut Imerslund. «Alf Prøysens diktning for barn». I: ''Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap''. 1995. ISBN 82-7518-053-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408029 ebok fra bokhylla.no])</ref> Miljøet kan minne om Prøysens oppvekstmiljø i Ringsaker, og historiene utspilles «noe tilbake i tid», med gammeldags landhandleri, klesvask i bekken og tradisjonell kvinnerolle.<ref name="KIAPDB" /> Kjerringa blir som regel lita akkurat mens hun holder på med noe som haster veldig. Hun møter magien med «kløkt og klokskap»<ref name="BRV" />, og finner vanligvis umiddelbar forståelse hos barn hun møter. Ektemannen framstår som en negativ kontrastfigur; han oppfatter forvandlingen som pinlig, ubekvem og sosialt avvikende.<ref name="BRV" /> Fortellingene kan «kategoriseres som eventyrfortellinger eller som moralske fabler, og Teskjekjerringa selv er en eventyrfigur eller en utopi. Fortellingene tok opp i seg ulike trekk fra Prøysens litterære univers - og fra folkediktninga: tommeliten-motivet, omskaping som gir evne til å tolke dyrenes tale, og ''[[mundus inversus]]''-motivet.»<ref name="BRV">[[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8</ref> Moralen i fortellingene handler om omsorg for små og vergeløse, enten de er dyr eller barn. Snobbete fruer gjøres det narr av.<ref name="KIAPDB" /> «Det geniale ved teskjekjerringbøkene er selve ideen til kjerringa som blir lita. Det er en fantasieggende forvandling som både barn og voksne fristes til å være med på. Men ut over det truer handlingen stadig med å bli kjedelig i flere av episodene. Her mangler den spensten og spenningen som finnes i mange av novellene for voksne.»<ref name="KIAPDB" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon