Redigerer Tesem (avsnitt)

== Tesems betydning ==
[[Fil:Tesem.jpg|thumb|left|Avbilding av tesem  fra ca. {{nowrap|[[Det gamle rike i Egypt|2 300 f.Kr.]]}}]]
[[Fil:Flickr - schmuela - IMG 6415.jpg|miniatyr|venstre|Tesem avbildes alltid med halen ringlet over ryggen, men krøllen varierer i tetthet. Tesem avbildes dessuten både med hengende og stående ører.]]
<ref name="Houlihan (1997)"/>Det finnes mange avbildninger av både tesem og andre myndelignende hunder i den gamle egyptiske kulturen. Man kan derfor slå fast at hunden må ha vært viktig. At den også er avbildet i mange av [[farao]]enes gravkamre, herunder også på [[stele]]r, bare forsterker dette inntrykket. Det gjør også det faktum at hunden enten omtales som tesem (ṯzm) eller hund ('''iw''' [[Fil:Dog iw.png]]), som kan oversettes som «dyr som bjeffer» eller «dyr som sier voff»). Av og til ble hunder også beskrevet som ''iwiw'', noe som altså kan oversettes som «voff-voff» eller «dyr som sier voff-voff». Det er uklart om tesem kunne bjeffe, men man skal være forsiktig med å indikere at dette eventuelt kan ha en sammenheng med hvorfor egypterne åpenbart skilte mellom tesem og andre hunder. Spesielt fordi inskripsjonene ikke finnes i forbindelse med avbildinger som kan bidra til en tolkning av spørsmålet. Det er imidlertid klart at mange av dagens [[urhunder]] og [[pariahunder]] ikke kan bjeffe normalt, noe som også indikerer at de ofte er svært primitive.

Det finnes også en rekke (over sytti er funnet) eksempler på at hunder hadde [[egennavn]]<ref name="Janssen & Janssen (1999)"/>, ofte i form av et beskrivende navn. For eksempel navn som «Trofast», «Sterk», «Modig», «Tyvbiter» eller «Nordavind», ja selv «Ubrukelig» var den en som het. Også navn som enkelt beskrev fargen på hunden er kjent, eksempelvis «Svart» eller «Ibenholt». Noen fikk til og med tallnavn som «Fem» og «Seks», noe som kan indikere at eieren kanskje hadde flere hunder i sitt eierskap. Det er imidlertid uklart om navnene har sammenheng med hunder av tesem-typen eller andre typer.

I denne kulturen er det få andre hunder å observere fra tisepoken før det såkalte [[mellomriket i Egypt|mellomriket]], men i perioden {{nowrap|2025–1700 f.Kr.}} og framover endrer dette seg ganske drastisk. Da dukker det oftere og oftere opp avbildinger av hunder med andre øreformer og annerledes haleføring. Alt oftere ser man også andre typer hunder, både mindre typer og kraftigere typer. En av typene som dukker opp er små [[støver]]lignende hunder med hengeører. En annen type er store, kraftige [[kamphunder]] med [[molosser]]lignende trekk. Denne typen ser man ofte avbildet i kamplignende handlinger mellom mennesker, der hunden også aktivt deltar.

Ofte ser man urmynden avbildet i jaktscener, men på mange steder kan man også se at de må ha hatt stor rituell betydning. Urmynden bærer alltid halsring og går av og til i bånd, så det er klart at det dreier som om hunder som har et eierskap. Det er derfor også grunn til å tro at denne hunden, i hverfall for noen, må ha vært en viktig sosial partner. Om den er avbildet sammen med andre hunder, blir den gjerne framstilt på en mer verdig måte enn disse. Enten i form av væremåte, utsmykning eller selve plasseringen i avbildingen. Fra ulike inskripsjoner, blant annet fra gravkamre, er det kjent at fødselen av en myndevalp (jaktmynde) bare ble overgått av det å få en sønn. Myndelignende hunder ble også [[balsam]]ert og begravet sammen med sin eiere, noe vi se av de mange mumifiserte hundene som er funnet i egyptiske graver gjennom årene.