Redigerer Terrorisme (avsnitt)

== Historie == 
[[Fil:Assassins2-alamut.jpg|thumb|Den [[Assasiner|assasinske]] festningen Alamut.]]

De jødiske [[Seloter|selotene]] omtales ofte som historiens første terrorister. I tiden før [[Jesus Kristus|Kristi]] fødsel kjempet de mot det [[Romerriket|romerske imperiets]] okkupasjon. En annen tidlig form for terrorisme var grupper av [[assasiner]], en muslimsk [[Sjiaislam|sjiittisk]] sekt på 1100- og 1200-tallet med feste rundt om i [[Midtøsten]]. [[Assasiner|Assassinerne]] brukte snikmordet som våpen, medlemmene deres ble sendt ut i små grupper som tok livet på hærførere i som truet befestningene deres.

Begrepet terrorisme ble først brukt på slutten av 1700-tallet i forbindelse med [[den franske revolusjonen]] og [[jakobinerne]]s skrekkregime ''regime de la terreur''. [[Maximilien de Robespierre]] var en av jakobinernes ledere og han mente at forsvaret av revolusjonens høye ideal mot dets ytre og indre fiender krevde terror. Da ordet terrorisme ble innført i [[Académie française]] i 1798 var det forbundet med det statlige skrekkveldet som etterfulgte den franske revolusjonen.

På 1800-tallet ble terrorismen først og fremst forbundet med små opposisjonelle grupper som benyttet vold for å oppnå sine politiske mål. De flittigste terroristene i denne perioden var [[Anarkisme|anarkister]]. Volden var framfor alt rettet mot politikere og andra ledere, såvel russiske tsarer som amerikanske presidenter ble drept. Medlemmene i den russiske revolusjonære gruppen [[Narodnaja volja|Narodnaja Volja]] (Folkets vilje) brukte stolt ordet terrorisme. De anså at [[tsar]]en og det daværende politiske systemet var umoralsk og at det var berettiget å bruke vold mot regimet.<ref name="Säker">[http://www.sakerhetspolitik.se/templates/Level2Page____397.aspx Vad är terrorism?]  {{Wayback|url=http://www.sakerhetspolitik.se/templates/Level2Page____397.aspx |date=20090227040117 }} ''säkerhetspolitik.se''</ref> I 1881 drepte de tsar [[Alexander II av Russland|Alexander II]], men gruppen mislyktes med å starte den revolusjonen de drømte om. Gruppens metoder skulle likevel inspirere andre som håpte at det skulle være mulig å forandre de politiske vilkårene med radikale metoder. En av disse var den serbiske studenten [[Gavrilo Princip]] som var med i den [[Serbia|serbiske]] nasjonalistiske gruppen [[Den svarte hånd|Svarte hånd]]. I juni 1914 drepte han [[Østerrike-Ungarn]]s tronarving [[Franz Ferdinand]], et attentat som ble den utløsende årsaken til [[første verdenskrig]].<ref name="Säker" />

Under [[andre verdenskrig]] opererte fremgangsrike statsstøttede terrorgrupper hvorav mange var [[gerilja]]er, [[partisan]]grupper og [[motstandsbevegelse]]r som ble organisert og utrustet av de allierte. Den britiske [[Special Operations Executive]] utviklet mange av de taktikker og teknikker som benyttes av terroristgrupper idag.<ref>Churchill's Secret Army, Channel 4 television UK</ref>

I kampen for en [[jødisk]] stat i [[Palestina (område)|Palestina]] utførte de jødiske organisasjonene [[Irgun]] og [[Lehi]] terrorhandlinger. Blant annet tok de livet av den svenske FN-forhandleren [[Folke Bernadotte]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel's forgotten hero: The assassination of Count Bernadotte - and the death of peace|avis=The Independent|url=https://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/israels-forgotten-hero-the-assassination-of-count-bernadotte-and-the-death-of-peace-934094.html|besøksdato=2018-09-19|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|dato=2011-10-23|side=|sitat=}}</ref>

De ikkeeuropeiske motstandsbevegelsene utviklet seg etter krigen ofte til nasjonalistiske terroristgrupper eller [[gerilja]]grupper som kjempet for [[avkolonisering]]. Under [[den kalde krigen]] benyttet begge sidene seg av terroristgrupper for å krige gjennom mellommenn. Et eksempel på dette er måten [[Central Intelligence Agency|CIA]] medvirket til å bygge opp flere av dagens islamske terrorgrupper gjennom trening i [[Afghanistan]].<ref name="Atran">Atran, Scott (2003). [http://sitemaker.umich.edu/satran/files/science-gst.pdf Genesis of Suicide Terrorism (pdf)] {{Wayback|url=http://sitemaker.umich.edu/satran/files/science-gst.pdf |date=20140519231312 }}. ''Science'', 299:1534-1539.</ref>

En variant av terrorisme som oppsto på 1960-tallet var [[flykapring]]er. I 1969 utgjorde kapringene nær 50 % av alle internasjonale terrorangrep det året. I 1973 ble det installert [[metalldetektor]]er på flyplassene, og få år senere hadde antallet kapringer blitt redusert med over 90 %.<ref name="Anderton">Anderton & Carter (2004). [http://college.holycross.edu/RePEc/hcx/Anderton_Terrorism.pdf Applying Intermediate Microeconomics to Terrorism (pdf)] {{Wayback|url=http://college.holycross.edu/RePEc/hcx/Anderton_Terrorism.pdf |date=20140512220125 }}. ''The Journal of Economic Education'', 37(4):442-58.</ref> På 1970-tallet ble terrorismen en hverdagskost i Vest-Europa gjennom den [[Tyskland|tyske]] [[Rote Armee Fraktion|Den røde armé-fraksjonen]] (Baader-Meinhof-ligaen), [[IRA]], [[ETA]] og [[De røde brigader]]. Grupper som [[PLO]] og [[PKK]] var aktive i Midtøsten. Blodig statsterrorisme ble brukt av [[Kambodsja]] og [[Iran]] og mange land i [[Afrika]], Midtøsten og [[Sør-Amerika]] har vært rammet av terror både fra staten og separate terrorgrupper. [[Israel]] og [[Palestina]] har siden den tiden blitt rammet av tilbakevendende terrorisme og statsterrorisme. Det første større selvmordsangrepet i moderne tid var bombingen av den Irakiske ambassaden i Beirut 1981.<ref name="Atran" /> Islamistisk terrorisme var ukjent før 1970-tallet. Israel støttet i hemmelighet det islamistiske [[Hamas]] mot ikke-religiøse [[Palestinas frigjøringsorganisasjon|PLO]].<ref name=":0" />

=== Moderne terrorisme === 
[[Fil:North face south tower after plane strike 9-11.jpg|thumb|Nordsiden av det søndre tårnet like etter at det ble truffet av United Airlines flight 175.]] 
Omkring år 2000 har blant annet [[IRA|Den irske republikanske armé]] (IRA) i [[Storbritannia|Storbritannia og Nord-Irland]] samt [[Euskadi ta Askatasuna]] (ETA) i [[Spania]] fortsatt sin politiske kamp ved hjelp av terrorisme i Europa. Også attentat utført av religiøse sekter, som for eksempel japanske [[Aum Shinrikyō]] som spredde [[sarin]]gass i [[Tokyo]]s [[tunnelbane]]system 20. mars 1995, regnes normalt som terrorhandlinger. Dette til tross for at det politiske målet har vært noe uklart. En reduksjon av den internasjonale terrorismen fant sted i årene før de østeuropeiske kommunistregimenes fall, men samtidig økte den internasjonale islamistiske terrorismen. Mot midten av nittitallet hadde antallet drepte per år økt til flere enn noensinne tidligere.  Etter en ny reduksjon i terrorens omfang mot slutten av 1990-tallet,<ref name="Anderton" /> inntraff angrepene den 11. september 2001 i nordøstre [[USA]]. Angrepene er historiens alvorligste terrorhandling og også den som har fått mest [[media]]dekning og oppmerksomhet. Fire [[fly|passasjerfly]] ble kapret, hvorav to ble flydd inn i [[World Trade Center]] i [[New York]] og et ble fløyet inn i [[The Pentagon|Pentagon]]. Nær 3&nbsp;000 mennesker døde, 6&nbsp;200 ble skadet og fly, bygninger og infrastruktur til en verdi av mange milliarder dollar ble ødelagt. Terroristene var [[islamisme|islamister]] og en majoritet av kaprerne var [[Saudi-Arabia|saudiarabiske]] statsborgere. Gruppen ble ledet av [[Mohammed Atta]]. [[Osama bin Laden]] og hans terroristnettverk [[al-Qaida]] tok på seg det ultimate ansvaret for handlingen.

Etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] innledet USA ''[[krigen mot terror]]''. Krigen retter seg mot terrororganisasjoner og [[stat]]er som USA mener støtter terrorisme. Innen [[Den europeiske union|EU]] var det tidligere kommet til en enighet om den ''Europeiske konvensjonen om undertrykking av terrorisme'' (1977) og ''TREVI-systemet'' (1976)<ref>I franske tekster forekommer utdyping av ''TREVI'' som ''Terrorisme, Radicalisme, Extrémisme et Violence Internationale''; det finnes ingen offisiell tolkning</ref> for samarbeide mellom europeiske land. I dag defineres samarbeidet mot terrorismen gjennom [[Den europeiske unions tre søyler|den tredje søylen]] i [[Maastricht-traktaten]] (1992). Et annet trinn for samarbeid mot terrorismen var Tokyo-konferansen (1986) som hadde som mål å få med [[Sovjetunionen]] i det internasjonale samarbeidet mot terrorismen. I årene etter 2001 har samarbeidet mot terrorismen blitt betydelig intensivert og en rekke tiltak, deriblant flere som tidligere ble ansett som utenkelige, har blitt innført. De siste årene har en rekke terrorangrep rammet verden, til tross for disse tiltakene. Byer som [[London]], [[Moskva]], [[Madrid]], [[Bombay]] og [[Oslo]] har blitt rammet av spesielt alvorlige angrep. Områder og land som [[India]], [[Pakistan]], [[Tsjetsjenia]], [[Colombia]], [[Algerie]], [[Indonesia]] og [[Irak]] er spesielt utsatte.

Ifølge Global Terrorism Index 2014 report forekom det {{formatnum:10000}} terrorattentat i 2013, en økning på 44% sammenlignet med foregående år, og nesten {{formatnum:18000}} mennesker døde. Militante grupper som [[Den islamske staten Irak og Levanten|Den islamske stat]], [[Al-Qaida]], [[Boko Haram]] og [[Taliban]] sto bak de fleste dødstallene. Irak var det landet som ble hardest rammet av terrorisme. Ifølge en FN-rapport fra 2012 krever 50% av terrorangrepene ingen tap av liv, og det er 40 ganger flere som [[mord|myrdes]] enn som dør i terrorangrep.<ref>Helier Cheung. "[http://www.bbc.com/news/world-30086435 Global terror attack deaths rose sharply in 2013, says report]", [[BBC]], 18. november 2014. Besøkt 16. desember 2014.</ref>