Redigerer Territorio libero di Trieste (avsnitt)

==Historie==
:''Utdypende artikkel: [[Trieste]]''
Til tross for en vesentlig italiensk befolkning, var Trieste en del av [[Østerrike]] (fra [[1867]] [[Østerrike-Ungarn]]), noe som blant annet i sin tid skyldtes at befolkningen søkte beskyttelse der overfor bystaten [[Venezia]], samt Østerrikes behov for tilgang til havet og havnefasiliteter. Ifølge den østerrikske folketellingen fra [[1910]], fordelte den da 230&nbsp;000 store triestiske befolkningen seg slik mellom språkgruppene:

* 51,8% som italienske, 
* 25% som slovenske,
* 5% som kroatiske,
* 1,2% andre (tyskere, serbere, greske), og
* 16% som utenlandske statsborgere (hvorav 3/4 var fra Italia)

I [[1921]] (etter [[første verdenskrig]]) annekterte [[Italia]] formelt Trieste og deler av [[Istria]]-halvøya. I [[1924]] annekterte Italia også den såkalte ''Fristaten Fiume'', som hadde eksistert siden forløperen [[Reggenza Italiana del Carnaro]] ble okkupert i 1920 og inkluderte dagens [[Rijeka]] i [[Kroatia]].

Landområdene utenom byen var vesentlig befolket av slovenere i nord og kroater i sørøst, mens italienere utgjorde flertallet i byene Trieste, Rijeka og de øvrige byene på Istria. I [[1920-årene]] og [[1930-årene]] ble den [[Slavere|slaviske]] befolkningen utsatt for ''[[italienisering]]'' og diskriminering under det italienske [[Fascisme|fascistiske]] regimet. Det forekom også voldshandlinger, som da Den slovenske nasjonale klubb (''Narodni dom'') i Trieste ble satt fyr på [[13. juli]] [[1920]] som en reaksjon på drapet på to italienske sjømenn  av jugoslavisk gendarmeri i [[Split]] under noen uroligheter.

Mange slovenere og kroater emigrerte i denne perioden til Jugoslavia, mens andre deltok i en motstandskamp som medførte mer enn 100 terroranslag i Trieste og omegn i mellomkrigstiden.

Den [[10. februar]] [[1947]] ble det undertegnet en fredsavtale som blant annet etablerte ''Territorio libero di Trieste''. Området var delt inn i to soner: 
* Sone A på 222.5&nbsp;km² og med 262&nbsp;406 innbyggere og inkluderte byen Trieste. Sone A ble administrert av britiske og amerikanske styrker. 
* Sone B på 515.5&nbsp;km² og med 71&nbsp;000 innbyggere, herunder det nordvestlige Istria og ble administrert av den jugoslaviske hæren.

Området fungerte aldri i realiteten som en selvstendig stat, men dets formelle status ble likevel respektert og det ble blant annet utstedt egne [[frimerke]]r og egen [[valuta]].

Ifølge anslag fra de allierte administratorene var det i [[1949]] en befolkning på rundt 310&nbsp;000 i sone A, hvorav 239&nbsp;200 var italienere og 63&nbsp;000 var slovenere. Samtidige italienske kilder oppgir et langt lavere estimat for slovenere (32&nbsp;000-40&nbsp;000).

Ifølge den jugoslaviske folketellingen i [[1945]] (ikke anerkjent av de vestlige allierte) var det i de deler av Istria som ble sone B 67&nbsp;461 innbyggere, hvorav 30&nbsp;789 slavere, 29&nbsp;672 italienere og 7&nbsp;000 med uidentifisert nasjonalitet. Ifølge samtidige italienske kilder var det i sone B 36&nbsp;000-55&nbsp;000 italienere og 12&nbsp;000-17&nbsp;000 slavere.

En midlertidig avtale som ble undertegnet i [[London]] i [[1954]] bestemte at administrasjonen av sone A ble overført til Italia og sone B til Jugoslavia. I [[1975]] ble dette formalisert i [[Osimotraktaten]] og området ble da endelig delt mellom Italia og Jugoslavia.

Sone A er dagens italienske [[provinsen Trieste]] og sone B er delt mellom den [[Slovenia|slovenske]] Littoralprovinsen og det [[Kroatia|kroatiske]] [[Istria fylke]].