Redigerer Terrestrisk stråling (avsnitt)

=== Solstråling mot jordoverflaten ===
Når solstrålene kommer ned mot jordoverflaten, vil en del av dem reflekteres og en annen del absorberes.{{sfn|Petty|2011|p=98–99}} Det samme gjelder i atmosfæren der det også skjer refleksjon og absorpsjon av sollyset.<ref name=Sto>{{Kilde bok | forfatter= Stocker, T. Thomas., m.fl. | redaktør=  | utgivelsesår=2014 | artikkel= | tittel= Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change | bind= | utgave= | utgiver = Intergovernmental Panel on Climate Change | utgivelsessted= Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA | isbn= | id= | språk=engelsk | kommentar= | side = 1463 | url=http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/}}</ref> Et legemes evne til å absorbere kalles ''absorptivitet'' og evne til å reflektere kalles ''reflektivitet'' eller også ''[[albedo]]'' for landjordens del. Begge disse størrelsene vil være et tall mellom 0 og 1. Generelt vil refleksjon og absorpsjon være avhengig av bølgelengden til lyset. Det er dermed mulig at en flate som er sterkt reflekterende for en bølgelengde, er sterkt absorberende for en annen bølgelengde. Gress reflekterer bølgelengder som tilsvarer lys med grønn, gul og blå farge sterkere enn lys med rød og oransje farge, dermed oppfattes gresset som grønt av det menneskelige øyet.{{sfn|Petty|2011|p=98–99}}

Absorpsjon og refleksjon avhenger som regel også av vinkelen til den innkommende strålingen. Som et eksempel vil sollys i rett vinkel på en klar vannflate reflekteres med rundt 2 %, men om solen står lavt på himmelen vil nær 100 % av lyset reflekteres. For en hvilken som helst bølgelengde og innfallsvinkel for strålingen, vil reflektivitet og absorpsjon tilsammen være lik 1. Imidlertid er det i praktiske forhold slik at naturlige flater reflekterer uavhengig av innfallsvinkelen.{{sfn|Petty|2011|p=98–99}}

Når jordoverflaten mottar kortbølget stråling, for eksempel i form av sollys, vil dens absorpsjon ha stor betydning for graden av oppvarming. Altså oppvarming som øker jordoverflatens og den nærliggende luftens [[temperatur]]. En nypløyd mark absorberer 30 % mer solstråling enn en tørr kornåker og ni ganger mer enn om jordoverflaten var dekket av nysnø. Når jordoverflaten blir oppvarmet av sollys blir mye av varmen overført til atmosfæren. Dette skjer på tre forskjellige måter: For det første vil noe bli overført som ''[[følbar varme]]'', en annen del overføres som ''[[latent varme]]'' ved at fukt i jordoverflaten fordamper og stiger opp, og den tredje mekanismen er at jordoverflaten avgir langbølget stråling, altså terrestrisk stråling.{{sfn|Petty|2011|p=107–108}}{{sfn|Wallace og Hobbs|2011|p=243–244}}

Et fenomen som oppstår der områder av landjorden har forskjellig [[albedo]] er termisk oppdrift. Om to landområder med tørr bar bakke ligger nær hverandre og har forskjellig albedo, vil den mørkeste få høyest temperatur. Varmen overføres til luften rett over og denne stiger vertikalt opp på grunn av termisk oppdrift. Fra det lysere området ved siden av, som har lavere temperatur, vil det strømme til kald luft som erstatter den oppadstigende varme luften. Det etableres derved lokal luftsirkulasjon i slike tilfeller. Dette kan gi oppadstigende luftstrømmer langt opp i luften over.{{sfn|Petty|2011|p=108}}

Den terrestriske strålingen er sterkest over varme ørkener, og over tropiske havområder med få skyer. Lavest terrestrisk stråling finner en i polare strøk, og over [[tropene]] når det er høye skyer. Dette kommer av at langbølget stråling avhenger av temperaturen til overflaten som emitterer strålingen. I polare strøk har overflaten lav temperatur, og skydekket er ofte høyt. Høyest utgående langbølget stråling oppstår der en har varm jordoverflate med tørre luftlag over, samt lite skyer.{{sfn|Hartmann|1994|p=34}}