Redigerer Terrella (avsnitt)

==Kristian Birkelands terrella==
[[Fil:Birkeland-terrella.jpg|mini|Kristian Birkeland og hans terrellaeksperiment, som viste ham at ladede partikler fra solen ble ledet inn i jordens magnetfelt og forårsaket polarlyset i atmosfæren.<ref name=NAPE >{{cite book |last=Birkeland |first=Kristian |title=The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-1903 | dato = 1913| opprinnelsesdato=1908|publisher=H. Aschehoug & Co |location=Christiania, Leipzig, London, New York and Paris|url=http://www.archive.org/details/norwegianaurorap01chririch}}</ref>]]

[[Kristian Birkeland]] var en norsk fysiker som fra siste halvdel av 1890-årene forsket på nordlys, og forsøkte å forklare hvorfor [[aurora polaris|polarlys]] bare oppstår i områder sentrert omkring jordens magnetiske poler. Høsten 1903 viste han de første tegningene av terrellaen til sine medarbeidere.<ref>Lucy Jago: ''The northern lights'', svensk utg. ''Norrskenet'', Bonnier 2002, side 186</ref>

Birkeland simulerte nordlys i sin «terrella», der den kuleformede magneten som forestilte jorden var innelukket i en glasskasse som kunne tømmes for luft (et [[vakuumkammer]]), sammen med et [[katodestrålerør]] som var modellens «[[sol]]». Han observerte at katodestrålene (som senere ble identifisert som [[elektroner]]) skapte en lysglød i områdene omkring polene på terrellaen. Birkeland trodde at strålingen som forårsaket nordlys kom fra solen, siden det var observert mye nordlys i forbindelse med [[solflekk]]aktivitet. Birkeland brukte en rekke terrella-kuler i sine eksperimenter, med en diameter fra 2,5 til 36 cm. Kulene var ikke permanentmagneter, men elektromagneter plassert i hule kuler av messing eller aluminium. Birkeland konstruerte flere terrellakammere. En av dem er restaurert til fungerende stand i [[Tromsø]].<ref>{{cite journal |author=Terje Brundtland |title=''The Birkeland Terrella'' |journal=Sphæra |issue=7 |url=http://www.mhs.ox.ac.uk/sphaera/index.htm?issue7/articl6 |accessdate= 26.2.2013}}</ref>

Birkeland så at terrellaen ikke nødvendigvis bare kunne simulere jordens magnetosfære, men også forholdene på andre planeter med en magnetosfære.