Redigerer Terra Mariana (avsnitt)

===Det livlandske korstog===
{{Hoved|Det livlandske korstog}}
[[Østersjøen]]s østre kystområder var de siste deler av Europa som ble [[Kristning|kristnet]] av [[Den romersk-katolske kirke]].<ref>{{cite book |title=Culture and customs of the Baltic states|last=O'Connor |first=Kevin |authorlink= |coauthors= |year=2005 |publisher=Greenwood Publishing Group |location= |isbn=0-313-33125-1 |page=35 |pages= |chapter=Religion |url=http://books.google.com/books?id=8Dl2i1Fkd_cC&pg=PA35&dq |quote= }}</ref> I 1193 kalte pave [[Celestine III]] på et korstog mot [[hedninger]] i [[Nord-Europa]]. Dette korstoget sammenlignes ofte til korstoget til frankerne og Karl den store.<ref name="Brundage, James pp. 1-9">Brundage, James. Thirteenth-Century Livonian Crusade: Henricus De Lettis and the First Legatine Mission of Bishop William of Modena. Franz Steiner Verlag. pp. 1-9</ref> Derimot ble ikke dette korstoget offisielt kunngjort før 1197 eller 1198, men den første referansen til korstoget er i et brev av pave Innocens III.<ref name="Brundage, James pp. 1-9"/> På starten av 1200-tallet erobret tyske korsfarere fra Gotland, og de nordre delene av Det tysk-romerske rike, livlandske og latviske landområder langs elvene Daugava og Gauja. Festningen Riga (hovedstad i dagens Latvia) ble etablert i 1201, og i 1202 ble De livlandske sverdbrødrene dannet som en gren av Tempelridderordenen. I 1218 gav pave [[Honorius III]] kong [[Valdemar II av Danmark]] frie tøyler til å annektere så mye land han kunne erobre i Estland. I tillegg besøkte [[Albert av Riga]], leder for korsfarerne som sloss mot esterne fra sør, den tyske kongen [[Filip av Schwaben]], og spurte om tillatelse til å angripe esterne fra nord.<ref name="CH111">{{cite book |title=The Northern Crusades |last=Christiansen |first=Eric |authorlink= |coauthors= |year=1997 |publisher=Penguin |location= |isbn=0-14-026653-4 |pages= |url=http://books.google.com/books?id=W02ZZFqP1JcC&q }}</ref> De siste som ble underlagt og kristnet var [[øselerne]], [[kuronierne]] og [[semgallerne]].{{tr}}

Korstoget skilte seg ut fra mange andre korstog, siden paven i dette tilfellet tillot mennesker som hadde til hensikt å dra på korstog til [[Det hellige land]] i stedet å dra på korstog til Livland. Medlemmene av dette korstoget skulle også bære korstegnet, som viste at de var rettslig bundet til korstoget.<ref name="Brundage, James pp. 1-9"/>

Etter korstogets suksess ble de tysk- og danskokkuperte områdene delt inn i føydale fyrstedømmer av [[Vilhelm av Modena]].<ref name=WU/>