Redigerer Teodoros I Laskaris (avsnitt)

== Keisertiden ==
[[File:Byzantium1204.png|thumb|375px|right|[[Det latinske rike]], [[Keiserriket Nikea]], [[Trapezunt-riket]] og [[Despotatet Epirus]]. Grensene er svært usikre.]]

I 1198 eller 1199 giftet Teodoros seg med [[Anna Angelina]], datter av den østromerske keiser [[Alexios III Angelos]] og [[Euphrosyne Doukaina Kamatera]]. Hun var enke etter sin fetter ''[[sebastokratōr]]'' Isak Komnenos<ref>Alice Gardiner, ''De Lascarids av Nikea: Story of an Empire in Exile'', 1912 (Amsterdam: Adolf M. Hakkert, 1964), s. 54</ref>. Etter dette ekteskapet ble han svoger til [[Eudokia Angelina]].

Teodoros gjorde seg bemerket under latinernes beleiring av Konstantinopel under Det fjerde korstog 1203-1204. Han ble igjen i byen helt til latinerne hadde brutt gjennom forsvaret og trengt inn, men flyktet så sammen sin kone over [[Bosporus]] samtidig som hans bror Konstantin Laskaris ble utropt til keiser av de gjenværende forsvarerne som hadde samlet seg i [[Hagia Sofia]]. Teodoros etablerte seg i [[Nikea]] i provinsen [[Bitynia]] hvor han ble leder for sine landsmenn som hadde flyktet fra Konstantinopel.

I begynnelsen gjorde ikke Teodoros noe krav på keisertittelen, sannsynsligvis fordi hans svigerfar og hans bror ennå levde. Kanskje avventet hanogså den videre utviklingen i krigen mot latinerne, eller det var fordi det ikke var noen [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriark]] som kunne krone ham<ref>Gardiner, s. 54</ref>. I tillegg ble hans rike utfordret av David Komnenos i [[Paflagonia]] og Manuel Maurozomes i [[Frygia]]. Det var først etter at han hadde beseiret disse to i 1205 at han lot seg utrope til keiser og inviterte patriark [[Johannes X Kamateros]] til Nikea. Men patriark Johannes døde i 1206 før kroningen. Teodoros utnevnte [[Mikael IV Konstantin]] til ny patriark og ble kronet av ham i mars 1208.

I mellomtiden hadde Teodoros blitt slått av latinerne ved [[Edremit|Adramyttion]], men snart etterpå ble latinerne slått tilbake av den [[Bulgaria|bulgarske]] tsar Kaloyan i slaget ved Adrionopel i 1205. Dette stanset den latinske fremmarsjen midlertidig, men [[Henrik av Flandern]] (som nå var keiser i Det latinske rike i Konstantinopel) gjenopptok kampen i 1206. Teodoros allierte seg med tsar Kaloyan og gikk til en motoffensiv i 1209. Situasjonen ble vanskeliggjort ved at sultan Kaykhusraw I i [[Rum-sultanatet]] (de muslimske [[seldsjukkene]]) invaderte Teodoros’ [[Keiserriket Nikea|rike]] på oppdrag av den avsatte keiser Alexios III i 1211. Teodoros’ styrker klarte å slå seljukhæren og sultanen ble drept<ref>''Cambridge Medieval History'', s. 547</ref>.

Selv om trusselen fra Rum-sultanatet og Alexios III var eliminert, fikk Teodoros problemer med keiser Henrik som beseiret Teodoros i et slag ved Rhyndacus i 1211 og fikk kontroll over et område på sørkysten av [[Marmarahavet]]. Til tross for dette nederlaget klarte Teodoros å utnytte dødsfallet til David Komnenos, bror til keiser [[Alexios I av Trapezunt]], i 1212 til å øke sin egen kontroll over [[Paflagonia]].

I 1214 inngikk Teodoros en fredsavtale med Det latinske rike i Nymphaion, og i 1219 giftet han seg med [[Marie av Courtenay]], en niese av den avdøde keiser [[Henrik av Flandern]] og datter av den nåværende regent [[Yolanda av Flandern]]<ref> Gardiner, ''The Lascarids'', s. 94</ref>. På tross av at det hersket relativ fred mellom rikene angrep Teodorus latinerne igjen i 1220, men freden ble gjenopprettet. Teodoros døde i november 1221 og ble etterfulgt av sin svigersønn [[Johannes III Dukas Vatatzes]]<ref>Judith Herrin,Guillaume Saint-Guillain.
[https://books.google.com/books?id=p_mazcfdpVIC&pg=PA52 ''Identities and Allegiances in the Eastern Mediterranean After 1204'']. Ashgate Publishing, Ltd., 2011, ISBN 1409410986, s. 52</ref><ref>John Carr. [https://books.google.com/books?id=OZOSBwAAQBAJ&pg=PA225 ''Fighting Emperors of Byzantium''] Pen and Sword, 30 apr. 2015, ISBN 147385640X, s. 255</ref>


På slutten av sin regjeringstid hersket han over et territorium som var omtrent sammenfallende med de gamle romerske provinsene [[Asia (romersk provins)|Asia]] og [[Bitynia]]. Selv om han ikke viste noen spesielt store statsmannsevner klarte han likevel med sitt mot og sine militære ferdigheter å holde liv i den bysantinske nasjonen, og å gjøre den i stand til senere å kunne slå tilbake mot den latinske invasjonen.