Redigerer Tenge (avsnitt)

== Tenge i krig ==
Som den vanligste taktikken for en krigsflåte førte denne med seg mange spesielle forutseelser, blant annet nødvendigheten av rolig sjø i nærheten av kyststrekning eller land som gav ly for vindkast og sterke vannstrømmer. Det er nesten aldri sett at et sjøslag hendt på åpen sjø lengre ute i havet. De allerste fleste hendt i lukket farvann som [[fjord]], [[sund]], [[bukt]] eller i ly av en [[øy]].

Posisjonering i forhold til fiendens skip i innledningsfasen foran et sjøslag spesielt med tanke på vind, strøm og det lokale terrenget er gitt så stor verdi at ''styresmennene'' ombord på krigsskipene hadde en meget viktig rolle. Disse måtte bestemte hvor deres skipene skulle gå i manøvrering der man vurdere egne posisjon i forhold til beliggenheten og den fiendtlige flåtens posisjon som handlingene. Det også kan hendt i sjøslag der man ikke hadde tid til å samle seg og deretter sloss spredt mot fienden som heller ikke hadde samlet seg som i [[slaget ved Sekken]]. Spesielt ved overfall på fiendens skip på sjøvegen eller under forfølgelse idet man tvunget motparten til å kjempe.

Men det hendt at man ikke fant et egnet sted å slåss på som [[slaget ved Fimreite]] i [[1184]] der begge flåter ble fanget av den sterke strømmen fra [[Sognfjord]]en inn i [[Sogndalsfjorden]]. Der driver disse inn på grunne farvann under strendene at flere grunnstøttet. I andre slag hadde man sett seg nødt til å oppsøke fienden i dårlig favør som sett under [[slaget ved Konghelle]] i [[1159]], der på den sterke strømmen på [[Göta älv|Elven]] var bare en mindre del av besetningene under våpen, resten måtte sittet ved årene eller beskytte disse fra pil og kastespyd. På lette skip som et [[langskip]] er man mer sårbar for vind eller strøm enn på tyngre skip.

I et større sjøslag er det variasjoner i en krigsflåtes oppstilling i slagorden, fra [[slaget ved Niså]] i [[1062]] hadde kong [[Harald Hardråde]] stilt opp sin flåte i to separate ''armer'' med en stor reservestyrke som stod forrest ved høyre flanke mens danskene ledet av kong [[Svein Estridsson]] hadde stilt seg i en eneste lang rekke av tenger uten avbrudd og med frittstående avdelinger på flankene. En slik slagorden kan ha vært tredelt for den involverte flåten som sett i [[slaget ved Hjørungavåg]] der den norske flåten var delt i tre kommandoenheter med hver sin kommandant. Et sjøslag om natten som sett ved Niså var ikke sjeldent, det har hendt at det tok dager for en part å nedkjempe den andre.