Redigerer Temperaturinversjon (avsnitt)

== Hvordan en inversjon oppstår ==
Når visse forutsetninger er oppfylt kan den normale vertikale [[temperaturgradient]]en bli invertert slik at luften er kaldere nær overflaten enn i luftlagene over. Dette kan for eksempel skje når varmere og lettere luft strømmer over en kaldere og tyngre [[luftmasse]]. Denne typen inversjoner oppstår som regel i nærheten av [[varmfront]]er, i tillegg til havområder med [[oppstrømning]], slik som langs kysten av [[Chile]] eller [[California]]. Når det er nok fuktighet i det kjøligere laget blir det ofte dannet [[tåke]] innenfor inversjonslaget. En inversjon oppstår også ofte når det er stor varmeutstråling (avkjøling) av jordoverflaten, vanligvis om natten eller om vinteren når solvinkelen er lav. Dette skjer oftere i innlandsområder, siden havet ofte holder på varmen lenger og varmer opp de nærliggende områdene. I polarområdene har man nesten alltid inversjoner over land om vinteren.

En varmere luftmasse som strømmer over en kaldere kan ofte stoppe konveksjon som kan oppstå i den kaldere luftmassen. Den varmere luftmassen virker som et lokk over den kaldere luftmassen, men hvis konveksjonen bryter gjennom dette lokket, enten ved at konveksjonen er kraftig nok i utgangspunktet eller at luften blir løftet av en [[værfront|front]] eller en fjellrekke, kan det frigis store mengder konvektiv [[energi]] som kan føre til svært kraftige [[tordenvær|tordenbyger]]. Slike inversjoner kan man ofte ha i forbindelse med utviklingen av [[tornado]]er, og i slike tilfeller kan det kjøligere laget faktisk være ganske varmt, men fremdeles tyngre og kaldere ved bakken enn i laget over.

20–55&nbsp;km over bakken hvor strålingen fra sola kolliderer med oksygenmolekylene i stratosfæren, foregår det en fortløpende omdannelse av oksygen til ozon, og fra ozon til oksygen igjen, mens prosessen samtidig absorberer og omdanner mye av UV-lyset til varme, hvilket får temperaturen i de øvre luftmasser til å stige med flere titalls grader. Ozonlaget filtrerer med andre ord ikke strålingen fra sola, men omdanner en god porsjon av den til mindre energirik stråling, og skaper dermed et varmeomslag rundt de øvre delene av atmosfæren og forhindrer slik at luftmassene under fortsetter å stige uhindret oppover.