Redigerer Teleskop (avsnitt)

== Optiske teleskoper ==
Optiske teleskoper er de eneste som er egnet til direkte visuell observasjon av synlig lys. Men for observasjon av fjerntliggende og lyssvake objekter og objekter i infrarødt elektromagnetisk spektrum brukes spesiell film eller elektroniske detektorer, for eksempel [[CCD]] avbildning og lang eksponeringstid. Det finnes tre grupper optiske teleskop:{{tr}} 
* linseteleskop (refraktor) fokuserer lyset med en kombinasjon av linser (Dioptrisk fokus). 
* speilteleskop (reflektor) fokuserer lyset med krumme og flate speil speil (Katoptrisk fokus).
* katadioptriske teleskop som kombinerer linser og speil.

For optiske teleskoper er ''lyssamlingsevne'' og ''oppløsning'' de viktigste egenskapene. Lyssamlingsevnen bestemmer hvor svakt lys som er detekterbart og er i stor grad avhengig av diameter på hovedspeil eller hovedobjektiv. Dette oppgis som f/tall som er brennvidde delt på lysåpning. Om brennvidden for et amatørteleskop er 2000&nbsp;mm og lysåpningen er 125&nbsp;mm har vi et f/16 teleskop. Keck teleskopet (se under) har hovedspeildiameter på 10000&nbsp;mm og brennvidde 17500&nbsp;mm og har f/1,75.

Oppløsningen forteller den minste vinkelforskjellen mellom to objekter som vises som adskilbare punkter, og er avhengig av optikkens presisjon, materialvalg og overflatebehandling. Den oppgis i buesekunder (1/3600 grad). Mindre amatørteleskoper bør ha en oppløsning på et [[buesekund]] eller mindre. Romteleskopet Hubble har oppløsning bedre enn 0.01 buesekund. Man kan utnytte flere teleskoper samtidig med ''syntetisk lysåpning'' på mer enn 1000&nbsp;km. (en. synthetic aperture) og få en oppløsning på rundt 0.001 buesekund.

Forstørrelsen er gitt ved brennvidden for objektivet (f<sub>1</sub> over) delt på brennvidden for okularet (f<sub>2</sub>). En vil derfor gjerne ønske lang brennvidde for objektivet; gjerne godt over 1 meter fordi det er vanskelig å lage gode okularer med svært kort brennvidde. Vanlige okularer leveres utbyttbare med brennvidder på ca. 5 til 50 millimeter. I et teleskop med 2000&nbsp;mm objektivbrennvidde vil derfor forstørrelsen bli 40-400 avhengig av okularvalg. Billige teleskoper selges ofte med overdrevne spesifikasjoner for forstørrelse. Forstørrelsen er uten betydning dersom objektene ikke kan oppløses og høy forstørrelse kan ofte gi en dårligere avbildning enn en lavere forstørrelse med høy oppløsning.

Man bør velge et teleskop avhengig av objekt og formålet med observasjonen. Reflektorer kan ofte gi større lyssamlingsevne enn refraktorer for samme kostnad og vil ofte velges til «deep-sky» observasjoner av objekter utenfor vår egen galakse. Motsatt krever observasjon av de fleste planeter og måner i solsystemet mindre lys men høy oppløsning og da kan en refraktor være å foretrekke. Dersom man ønsker et transportabelt instrument er ofte et katadioptrisk teleskop det eneste mulige.

[[Fil:Keplertelescope.png|thumb|Refraktor]]
=== Refraktor ===
I refraktoren fokuseres lyset av linser. Dette er først og fremst egnet for synlig lys, og med rett materiale også lys i det nære infrarøde området. Refraktoren består av minst to linser; Ved det innkommende lyset sitter objektivlinsen som alltid er en [[konveks]] samlelinse. Nærmest øyet sitter okularet. I et Keplerteleskop er dette også en samlelinse mens et Galileoteleskop bruker en [[konkav]] spredelinse. I moderne refraktorer av god kvalitet brukes objektiver med to eller flere konvekse og konkave linseelementer samt utskiftbare okularer med 5-7 linser. Dette er nødvendig blant annet for å unngå geometrisk forvrenging og fargefeil (kromatisk forvrengning, fordi [[Lysbryting|brytningsindeksen]] er forskjellig for lys av ulik bølgelende) På bildet vises også en fokuseringsmekanisme for okularet. Refraktorer lages opp til linsediametere for hovedokularet på 100&nbsp;cm. (F,eks det svenske solteleskopet på La Palma)

[[Fil:Newtontelescope.png|thumb|Reflektor Newton teleskop [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7c/Newton01.png]]]

=== Reflektor ===
Speilteleskopet består av to speil. Et parabolsk hovedspeil sitter i bunnen av teleskoprøret. Når lyset kommer inn i røret, reflekteres det i hovedspeilet mot  det skråstilte sekundærspeilet øverst i teleskoprøret og ut til okularet. Den enkleste typen som vist i bildet er et Newton-teleskop. De største teleskopene er reflektorer med hovedspeil opp til 10 meter (Keck teleskopene).

De fleste optiske materialer er opake for langbølget infrarødt lys og ultrafiolett lys. Det samme gjelder atmosfæren, og med astronomiske teleskoper for disse bølgelengdene må det benyttes reflektorer i romobservatorier.

=== Katadioptrisk teleskop ===
[[Fil:Maksutov-Cassegrain.png|thumb|Maksutov-Cassegrain teleskop]]
[[Fil:Schmidt-Cassegrain.png|thumb|Schmidt-Cassegrain teleskop]]
Fordi man både ønsker stor diameter og lang brennvidde på hovedspeil eller objektiv vil teleskoper lett bli store og lite portable. Spesielt små og mellomstore teleskoper bygges derfor med en kombinasjon av speil og linser for å «folde» lysveien. Dette gjør teleskopet kortere og lettere og gir også lavere kostnader og vekt for monteringen (som holder teleskopet i rett retning). De fleste er [[Cassegrain]] teleskoper, og finnes i en rekke varianter som Schmitt-Cassegrain, Makutsov Cassegrain og Ritchey-Chrétien med forskjellige arrangementer og profiler på optikken. Ved Makutsov-Cassegrain som vist i bildet har teleskopet et sfærisk (kuleflate) hovedspeil. Framst sitter en korreksjonslinse med form som en del av en kuleflate. Sekundærspeilet er pådampet på midten av korreksjonslinsen. Dette gir et lukket teleskoprør som er beskyttet mot støv ol. Et vanlig amatørteleskop kan for eksempel ha en brennvidde på 1900&nbsp;mm i et teleskoprør som bare måler 360&nbsp;mm.

Ritchey-Chrétien har [[hyperbol]]ske speil og benyttes i romobservatoriet Hubbles hovedteleskop. Denne typen gir relativt kompakt utførelse, men allikevel stort avbildet felt.