Redigerer Telavåg (avsnitt)

== Telavåg under andre verdenskrig ==
[[Fil:HMS Gurkha 1938.jpg|miniatyr|Den [[Royal Navy|britiske]] [[jager]]en HMS «Gurkha» (F20) ble senket av bomber fra [[Luftwaffe (Wehrmacht)|tyske]] jagerfly vest for Telavåg ved [[angrepet på Norge 1940|krigsutbruddet]] 9. april 1940.{{byline|1938}}]]
Allerede ved [[angrepet på Norge 1940|krigsutbruddet]] 9. april ble bygden satt på kartet. Den [[Royal Navy|britiske]] [[jager]]en HMS «Gurkha» var da del av en britisk konvoi sammen med 7 andre jagere og 5 [[krysser]]e, men forlot de andre skipene for å søke bedre skyteforhold. Da [[jagerfly]] angrep på ettermiddagen, ble båten et lett bytte for de tyske bombene, og sank senere på kvelden vest for Telavåg. Av mannskapet på 215 omkom 16 personer. Ved 60-årsdagen for forliset ble det avholdt en minnemarkering på [[Nordsjøfartmuseet]] hvor militærattacheen ved Storbritannias ambassade i Oslo deltok.<ref>Gurandsrud, Eirik: ''[http://www.ub.uib.no/elpub/2005/h/506001/Masteroppgave.pdf Telavåg i tid og rom - Erindringen om et krigsherjet fiskerisamfunn] {{Wayback|url=http://www.ub.uib.no/elpub/2005/h/506001/Masteroppgave.pdf |date=20070221104533 }}'' Mastergradsoppgave i historie, [[Høgskolen i Bergen]] – [[Universitetet i Bergen]], 2005</ref>

=== Nordsjøfarten ===

Tidlig ble det etablert illegal persontransport fra Telavåg til [[Storbritannia]]. Stedet lå helt sentralt til for [[Englandsfarten]], og både [[Shetlandsgjengen]] og andre skøyter landsatte og hentet agenter i området. Nærmere 500 mennesker flyktet over [[Nordsjøen]] fra Telavåg, men mange av disse forliste på veien. Den største enkelttragedien inntraff i november 1941 da [[MK «Blia»]] gikk ned i et kraftig uvær, og alle de 43 om bord omkom. Lokalbefolkningen var dessuten ivrig med i motstandsarbeidet til tross for tyskernes gjentatte påminnelser om at alle forbindelser med fienden ville bli straffet med døden.<ref name="brente"/> For okkupasjonsmakten hadde det høy prioritering å få stanset den illegale overfarten, og i september 1941 ble det offisielt innført dødsstraff for dem som ble tatt i å forsøke å forlate landet på denne måten.
[[File:Selstobuaene.jpg|thumb|I et sammenstøt mellom [[Wehrmacht|tyske okkupasjonsstyrker]] og [[Kompani Linge]] på Telavåg 1942 ble to [[Gestapo|gestapo-menn]] drept. Som straff fikk [[Terboven]], den tyske rikskommissaren i [[Norge under andre verdenskrig]], jevnet stedet med jorda og internert befolkninga. Selstøbuene var blant de få bygningene på Telavåg som sto igjen etter represaliene.<ref>[http://www.visitbergen.com/kysteventyret/aktiviteter/vestlandsforteljinga-fra-notbu-til-hyttepardis-i-telavag-p1009483 Vestlandsforteljinga: Frå notbu til hyttepardis i Telavåg] {{Wayback|url=http://www.visitbergen.com/kysteventyret/aktiviteter/vestlandsforteljinga-fra-notbu-til-hyttepardis-i-telavag-p1009483 |date=20160605073432 }} Kysteventyret</ref>]]

===Telavåg-tragedien===
==== Kompromittering og pågripelse ====
I april 1942 ble den illegale virksomheten avslørt og stoppet av [[Reichskommissariat Norwegen|den tyske okkupasjonsmakten]]. Bakgrunnen for kompromitteringen var at Lauritz Telle hadde havnet i en tvist om et båtkjøp, hvorpå han som [[hevn]] ble anmeldt for ulovlig besittelse av et [[radio]]apparat. [[Lensmann]] i Fjell var dengang Per Lie som sympatiserte med nazistene. Saken havnet derfor hos [[Johan Bjørgan]] i [[statspolitiet]], og 25. april dro han til Telavåg i sivilt antrekk for å undersøke forholdene. Båtføreren som ga ham skyss over sundet, tok ham for å være englandsfarer og anbefalte han å oppsøke Laurits Telle. Det var nettopp Telles ulovlige radio som førte Bjørgan til Telavåg, og han ble tatt vel imot av Telle som gjerne ville at han skulle møte to karer han hadde på loftet sitt. Men Bjørgan holdt seg til sin rolle som flyktning, og sa at han ville komme tilbake to dager senere for å få skyss over [[Nordsjøen]]. Så ringte han til Bergen og sa fra. Klokken fire om morgenen 26. april ankom en båt med [[Gestapo]]-menn og et par norske politifolk Telavåg.<ref name="klikk.no">https://www.klikk.no/side3/historie/josef-terbovens-hevn-pa-telavag-6695292</ref>

Agentene [[Arne Værum|Arne Medal Værum]] og [[Emil Gustav Hvaal]] fra [[Kompani Linge]] hadde tatt inn hos ekteparet Lauritz og Martha Telle,<ref>[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sondagen-dei-aldri-gloymer-2391037.html Søndagen dei aldri gløymer] Bergens Tidende</ref> der de sov på lemmen sammen med 14 år gamle Åge Odd Telle. Gestapo omringet huset til Lauritz Telle og tok seg inn mens de to agentene fortsatt sov. Åge Telle våknet av tre [[uniform]]erte menn som braste inn. Det ble skutt tett, og en kule streifet øreflippen hans. Da det stilnet, fløt gulvet av [[blod]].<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/BJBPV0/aage-odd-telle-91</ref> De to Gestapo-[[offiser]]ene [[Gerhard Berns]] og [[Henry Bertram]] var skutt og drept. Av andre Gestapomenn var Helmuth Klötzer skutt gjennom armen, mens Josef Seufert mottok [[jernkorset]] for sin innsats under pågripelsen, men fikk [[dødsstraff]] etter krigen for sin medvirkning til terrordrap mot norske motstandsfolk.<ref name="klikk.no"/> Værum ble også drept i skuddvekslingen, og Hvaal alvorlig såret.<ref name="brente"/>

==== Represalier ====
Samme dag som konfrontasjonen fant sted, ble 12 personer fra Telavåg ført til Bergen for forhør og [[tortur]]. Blant disse var Lauritz og Martha Telle som begge var i 60-årene. [[Fil:Sleeping quarters in Wöbbelin.jpg|miniatyr|Etter konflikten med tyskerne på Telavåg i april 1942, ble alle menn fra stedet mellom 16 og 60 år, i alt 71, sendt til [[Nazi-Tyskland|Tyskland]], der 31 døde i fangenskap i [[Sachsenhausen|Sachsenhausen konsentrasjonsleir]]. Bildet viser de primitive sengebriskene i leiren.]]
For Reichskommissar [[Josef Terboven]] var det tungt å svelge at to av hans fremste offiserer hadde blitt drept av motstandsfolk, og han kom personlig til Telavåg for å se til at bygden ble straffet. [[30. april]] [[1942]] ble alle bygninger sprengt og brent, båtene senket, og en del av [[buskap]]en slaktet.<ref>Av [[storfe]] fikk fem komme til [[Vaksdal]], mens tre ble tatt inn ved [[Sandviken sykehus|Neevengården sykehus]], da det ikke kunne skaffes fôr til dem på slaktehuset «der de stod og led nød...De skal ikke bli avhendet under takstverdien inkl. alle omkostninger.» Mappe 1216/1942, A-0155 Arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Alle arbeidsføre menn mellom 16 og 60 i bygden ble sendt til [[Sachsenhausen|Sachsenhausen konsentrasjonsleir]], og av 72 menn døde 31 i fangenskap, mange av underernæring og [[dysenteri]].<ref name="brente"/> I [[Trandumskogen]] ble 18 fanger som satt i arrest for å ha deltatt i [[englandsfarten]] utenfor [[Ålesund]],<ref>https://mia.no/ullensaker/grav4</ref> henrettet som «[[sonoffer]]» for de to drepte Gestapo-offiserene. Den overlevende Linge-agenten, [[Emil Gustav Hvaal]], og sønnen i huset der skuddvekslingen fant sted, [[Lars Telle]], ble henrettet i [[Trandumskogen]] i 1943.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003006 Skutt blir den- : tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945, side 215]</ref> Ytterligere to menn fra Telavåg som tjenestegjorde i marinen, omkom i 1943.

Resten av folket fra Telavåg, kvinner og barn medregnet, ble først stuet sammen i ungdomshuset i bygda uten mat og varme. Aksjonen sjokkerte også mange av de unge tyske [[soldat]]ene, og noen av dem gråt. To dager senere ble fangene ført i tyske krigsskip til [[Bergen]] og internert på [[Paradis skole|Storetveit skole]], der de var i flere uker og overlevde på råtne [[potet]]er og gammel fisk.<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Kr584/tidsvitnene-fra-telavaag</ref> Tyskernes plan var at arbeidsføre kvinner skulle sendes til [[Østlandet]], men etter utbrudd av [[skarlagensfeber]] og [[difteri]] klarte norske leger å få planene skrinlagt. I stedet ble alle sendt til [[Framnes kristne vidaregåande skule|Framnes skule]] ved [[Norheimsund]], hvor de var internert i to år.<ref name="brente"/><ref>{{cite web|url= http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Telavag-barnas-grufulle-minner-44500b.html |title=Telavåg-barnas grufulle minner |author=Oddleiv Lygre|publisher= [[Bergens Tidende]] |language=no |date=26. april 2002|accessdate=14. mars 2017}}</ref>

I omkringliggende bygder ble det slått opp plakater med advarsler om at det var ulovlig å bosette seg i Telavåg, og at nordmenn som befant seg der, ville bli skutt.<ref>''Bygdebok for Sund'' s. 222</ref>

==== Frigjøring ====
[[Fil:Framnes kristne vidaregåande skule.jpg|miniatyr|400px|Kvinner og barn ble internert på Framnes i Norheimsund]]
Kvinner og barn som var internert i Hardanger ble satt fri i 1944, og de fleste flyttet tilbake til Sund, men Telavåg hadde de fortsatt forbud mot å oppsøke. Lauritz Telle ble løslatt fra [[Grini fangeleir|Grini]] 9. mai 1945 sammen med resten av fangene der.<ref name="fiskevaret">''Telavåg - Fiskeværet som tyskerne slettet ut i 1942'', s, 287-295</ref>
[[Fil:Grand hotel terminus.jpg|thumb|upright|[[Grand Hotel Terminus]] i Bergen åpnet dørene for gjenforeningen med Telavåg-fangene da de ankom byen fra Tyskland 28. mai 1945.]]
[[Fil:Telavaag - Minnestein monument 1940-1945 døde i fangenskap (WWII memorial) 2017-10-23 a.jpg|left|mini|Minnestein i Telavåg   {{byline|Wolfman}} ]]
Sachsenhausen ble frigjort av polske og russiske styrker 22. april 1945, men som følge av [[Folke Bernadotte]]s avtale med [[Heinrich Himmler]] hadde de norske og danske fangene like før blitt overflyttet til en felles leir hvor de skulle betjenes av [[Svensk Røde Kors|Svenska Röda Korset]]. Leiren som ble benyttet var [[Neuengamme (leir)|Neuengamme]] utenfor [[Hamburg]] og fangene fra Telavåg ble kjørt hit i busser. Etter å ha vært her i tre uker fikk Bernadotte Himmler på gli og tillot å forflytte de norske og danske krigsfangene til [[Danmark]], og 22. april var fangene over på dansk jord.<ref name="fiskevaret"/> Her fikk fangene fra Telavåg et brutalt møte med den danske matkultur; etter tre år på små og enkle matrasjoner var deres fordøyelsessystem ikke forberedt på det fete danske kosten. Mange ble så dårlige at de måtte ha legehjelp, men alle kom seg igjen nokså raskt. Etter åtte dager med dansk gjestfrihet ble de transportert videre til en karanteneleir i Sverige hvor de måtte være i to uker.<ref name="fiskevaret"/> I tillegg til at fangene her fikk utmerket behandling og forpleining mottok de her også budskapet om nazistenes kapitulasjon. Etter endt karantene ble de kjørt til [[Göteborg]] hvor Svenska Röda Korset delte ut klær, sko og kofferter til fangene, samt 300 kroner i kontanter til hver.<ref name="fiskevaret"/> Videre nordover gikk ferden med tog, og de ankom Oslo 26. mai. Først 28. mai kom de seg videre med tog til [[Bergen]] og ble gjenforent med sine familier på [[Bergen stasjon|jernbanestasjonen i Bergen]]. Her var også fylkesmann [[Gjert Lindebrække]], varaordfører Arthur Sundt og professor Bjørn Trumpy møtt opp som representanter fra myndighetene. Lauritz Telle og representanter for [[Bjørn West]] var også til stede. De hjemvendte og deres pårørerende ble etter mottakelsen samlet på [[Grand Hotel Terminus]] som ligger like ved siden av jernbanestasjonen. Både fylkesmann Lindebrække og formannen for Røde kors holdt her taler.<ref name="fiskevaret"/>
{{sitat|Alt nazistene ødela, skal vi bygge opp. Rettssikkerheten først og fremst, retten til å tale og skrive fritt, retten til å puste. Derfor går vi mot nye tider i et utarmet land, der prøysserhæler trampet - men med ansiktet fullt av vårens varme sol. På det norske folks vegne bringer vi dere hjemvendte og dere hjemmeværende Telavåg-innbyggere en hjertelig takk for alle de offer dere har gitt på frihetens og demokratiets alter.|Fra talen til Røde kors sin formann ved gjenforeningen.}}

=== Gjenoppbygging ===

Nazistenes håndtering av Telavåg-saken var ment å ha en avskrekkende virkning på nordmenn som organiserte illegal kommunikasjon med de allierte, og intensjonen var at bygden Telavåg skulle fjernes fra kartet og aldri gjenreises. Dette skapte en sterk symboleffekt i årene etter krigen der man var fast bestemt på å gjøre nazistenes spådom til skamme. Dette arbeidet kunne telavågingene umulig klare alene når halvparten av alle voksne menn var omkommet under krigen, og det måtte betydelig bistand til. I tillegg til økonomiske bidrag fra [[Krigsskadetrygden]], [[Nasjonalhjelpen]] og [[Husbanken]] kom det mange gaver og bidrag fra frivillige.<ref name="brente"/> Bergens Arkitektforening stilte med gratis arbeidskraft. Foruten Statens distriktsarkitekt, Hans Wichmann Rohde, besto komiteen av arkitektene [[Kristian Bjerknes]], Per Hauge, [[Johan Lindstrøm]], [[Per Sande]] og Haakon Tønjum. Tilsammen ble det tegnet 73 bolighus, 43 løer og 49 sjøhus.<ref name="gjenreisingsbyer.no">[http://www.gjenreisingsbyer.no/getfile.php/1972183.1384.wysvyyuqfq/telavåg++gjenreist.pdf Beretning om gjenreisingsarbeidet i Telavåg]</ref> Sentralt i gjenreisningsarbeidet stod ordfører [[Johannes Evensen Hummelsund]], og både [[Haakon VII|Kong Haakon]] og [[Olav V|Kronprins Olav]] besøkte Telavåg for å besiktige arbeidet med å gjenreise bebyggelsen.<ref name="gjenreisingsbyer.no"/> Dette arbeidet ble avsluttet i september 1949 og ble markert med en stor fest. Ny [[Telavåg skule|skole]] ble imidlertid ikke ferdigstilt før i 1951.

=== Ettertiden ===
[[Fil:Nordsjofartsmuseet.jpg|thumb|300px|[[Nordsjøfartmuseet]] på Telavåg åpnet i 1998 til minnene om de uhyggelige hendelsene på stedet under [[andre verdenskrig]].]]
Telavåg har fått en spesiell plass i norsk okkupasjonshistorie, og man finner ingen lignende hendelser i Norge. De nærmeste parallellene er i [[Lidice]] i [[Tsjekkia]] og [[Oradour-sur-Glane]] i [[Frankrike]]. Telavåg var sågar et av tiltalepunktene ved [[Nürnbergprosessen|Nürnberg-domstolen]] som gjaldt norske forhold. Noen år etter krigen betalte også Tyskland en erstatning til telavågingene.<ref name="brente"/>

Til minne om hendelsene på Telavåg under krigen og de uhyggelige opplevelsene som derav fulgte for bygdas innbyggere ble [[Nordsjøfartmuseet]] åpnet i 1998.<ref>[http://nordsjofartsmuseum.museumvest.no/no/om-oss/ Om oss] {{Wayback|url=http://nordsjofartsmuseum.museumvest.no/no/om-oss/ |date=20151222093711 }} Nordsjøfartmuseet</ref> Flere av dem som krysset Nordsjøen på flukt fra okkupasjonsmakten har blitt tildelt [[regjeringens minnemedalje]].<ref>[http://www.vestnytt.no/aktuelt/Hedret-heltene-fra-krigen-358175.html Hedret heltene fra krigen] {{Wayback|url=http://www.vestnytt.no/aktuelt/Hedret-heltene-fra-krigen-358175.html |date=20160809072441 }} Vestnytt</ref>

I 2002 ble de som ble internert på Framnes hver tilkjent ca. 60 000 kroner i erstatning for den urettmessige frihetsberøvelsen.<ref name="erstatning">[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Telavag-barna-far-erstatning-2400819.html Telavåg-barna får erstatning] ''Bergens Tidende''</ref>

{{Tettstedstatistikk|5183}}