Redigerer Teheran (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Mohammad Khan Qajar.jpg|miniatyr|Mohammed Khan Qajar som gjorde Teheran til hovedstad i sitt rike]]
[[Fil:Mirror_Hall.jpg|miniatyr|Speilsalen i Golestan-palasset]] 
[[Fil:Khalvat Karimkhani Golestan2.jpg|miniatyr|Golestan-palasset]]
Arkeologiske utgravninger indikerer at mennesker har bebodd området som nå er Teheran fra minst 5-6000 år før Kristus.<ref>[http://kids.britannica.com/comptons/article-225450/Tehran-or-Teheran Tehran, or Teheran]Kids.britannica.com, hentet 21. juli 2012</ref> 

På 800-tallet er Teheran kjent som en by eller landsby,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Cappelens leksikon | isbn = 8202049709 | isbn = 8202091632 | isbn = 8202049725 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016052707005 | side = }} </ref> men klart mindre enn nabobyen [[Rayy]].<ref name=":5" /> Hamdallah Mustawfi nevner i sitt skrift Nuz'hat al-Qulub (1240) Teheran som en berømt landsby. På det tidspunktet hadde antagelig en del beboere fra [[Rayy]] flyttet over til Teheran etter mongolenes herjinger i Ravy på ellevehundretallet.{{tr}} Ravy gikk tilbake mot slutten av middelalderen samtidig som Teheran begynte å vokse.<ref name=":5" /> 

Den første europeeren vi kjenner som skrev om Teheran er den spanske diplomaten [[Ruy González de Clavijo]] som besøkte byen i 1404. Han beskriver stedet som behagelig og vel forsørget med mange slags produkter. Det fantes en kongelig residens (posada) der diplomaten var innkvartert og minst to andre betydelige bygninger, hvorav den ene var bebodd av Timurs svigersønn. Timurid-palasset var ifølge Clavijo plassert rundt 8 kilometer fra Ravy, som han hevder på det tidspunktet var forlatt (agora deshabitada).

På slutten av femtenhundretallet vendte den safavidiske sjahen [[Tahmasp I]] sin oppmerksomhet mot landsbyen Teheran og bygget en [[bymur]] rundt dem. Fra da av var Teheran å regne som en by og befolkningen begynte å vokse. Anlegg av bymuren og basar fra 1553 var det første byplanprosjektet av betydning i Teheran.<ref>[http://www.farsinet.com/tehran/history.html History of Tehran]Farsinet.com, hentet 21. juli 2012</ref> <ref>, Helen Loveday: ''Iran'', Editions Olizane GA, 1994</ref><ref name=":5" />

I 1785 flyttet Agha Mohammad Khan Qajar hovedstaden i riket fra Sari i hans hjemprovinse [[Mazandaran]] til landsbyen Teheran.<ref name=":5" /><ref name="Vogt" /> Zand-dynastiet hadde brukt [[Shiraz]] som hovedstad og [[Safavidene|Safavid]]-dynastiet hadde brukt [[Isfahan]]. På begynnelsen av 1800-tallet ble det anslått at Teheran hadde 60.000 innbyggere i vintermånedene mens kongen residerte der, mens i sommermånedene var det nærmere 10.000.<ref name=":11" /> Han var den første persisiske hersker som gjorde Teheran, etterfølgeren av den gamle, store byen Rayy til hovedstad, selv om [[safavidene]] og [[Zand-dynastiet|Zand-dystastiet]] hadde utvidet byen og bygd paasser der.

Argen, en persisk [[citadell]] som var bygget under safadidene og Zand-dynastiet ble nå sengrum for det kongelige hoff. Argen inkluderte [[Golastan palasset]] (blomesterpalasset, rosepalasset).<ref>[http://www.golestanpalace.ir/En_Site/collections/E-history.htm Golestan Palace history] {{Wayback|url=http://www.golestanpalace.ir/En_Site/collections/E-history.htm |date=20120530234056 }}Golastanpalace.ir, hentet 21. juli 2012</ref>

Da Teheran ble gjort til hovedstad på slutten av 1700-tallet hadde den rundt 15.000 innbyggere og rundt 200.000 i 1900.<ref name="Madanipour" /> I 12 år fra 1868 ble det gjennomført et stort byutviklingsprosjekt med oppføring av nye bymurer i regelmessig åttekantet form med 12 porter. Bymuren hadde begrenset militær verdi og fungerte mest som grunnlag for skatteinnkreving. I 1910 ble det etablert en moderne kommuneadministrasjon.<ref name=":5" /> Teheran har til dels vokst raskt, planløst og uten et klart sentrum. [[Reza Pahlavi]] innledet modernisering av byen og deler av byen ble regulert og det ble anlagt rette gater i rutemønster, Pahlavi-avenyen ble anlagt som byens hovedakse. Hans sønn [[Muhammed Reza Pahlavi]] ville flytte byens tyngdepunkt lenger nord og høyere opp. På 1960-tallet begynte en stor tilflytting fra landsbygda og Iran-Irak-krigen førte til at mange flyktninger slo seg ned i byen. USA anla en stor ambassade sentralt i byen, den dekket 240 [[dekar]] med 30 bygninger.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Geografisk leksikon | isbn = 8202044480 | isbn = 8202044499 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500037 | side = }} </ref><ref name="Vogt">{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Kari | utgivelsesår = 1997 | tittel = Reise i Iran | isbn = 8202162343 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022400068 | side = }} </ref> Pa 1930-tallet ble bymurene revet og byen åpnet opp for biltrafikk med 200 km nye veier på en radikal måte. Denne moderniseringen av byplanen la grunnlaget for den raske byveksten som fulgte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The limits of scientific planning: Doxiadis and the Tehran Action Plan|publikasjon=Planning Perspectives|doi=10.1080/02665433.2010.505066|url=https://doi.org/10.1080/02665433.2010.505066|dato=2010-10-01|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|serie=4|bind=25|sider=485–504|issn=0266-5433|pmid=20857604|besøksdato=2020-06-15}}</ref> Fra 1956 til 1966, ble to byer og 132 landsbyer innlemmet i storbyen.<ref name=":11" />

Folkeveksten var særlig stor på 1950-1960-tallet. På 1990-tallet hadde årlig folkevekst falt til 1,4 % i selve byen samtidig som det har vært en stor tilstrømming til forstedene. Fra 1956 til 1966 ble to mindre byer og 132 landsbyer innlemmet i Teheran. Teheran med omland har hatt en folkevekst på rundt 2 % årlig fra 1990-tallet. En stor del av byens innbyggere har opphav i andre deler av landet, på 1960-tallet var halvparten av innbyggerne født et annet sted. Bymuren ble revet i 1930. På 1990-tallet innledet bymyndighetene en forskjønning av byen med nye veier, parker, kultursentre og grønnsaksmarkeder.<ref name="Madanipour" /> I 1955 hadde Teheran med omland rundt 1,5 millioner innbyggere.<ref>International Urban Research. (1959). ''The World's Metropolitan Areas''. Univ of California Press.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Emsalem, R. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043000015 | side = }} </ref>

Teheran ble bombet under [[Iran-Irak-krigen]].<ref name=":1" />

===Andre verdenskrig===
Iran var i utgangspunktet nøytralt under [[andre verdenskrig]]. [[Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran|Storbritannia og Sovjetunionen]] tok kontroll over Iran i august 1941 og avsatte den tyskvennlige regjeringen. Hensikten var å sikre oljefeltene og forsyningslinjen til Sovjetunionen særlig via [[Den transiranske jernbane]]. USA opparbeidet under okkupasjonen forbindelser til landets myndigheter og bisto blant annet til opplæring av politi og militære styrker.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Iranian Crisis of 1945-46 and the Cold War|publikasjon=Political Science Quarterly|doi=10.2307/2148118|url=http://www.jstor.org/stable/2148118|dato=1974|fornavn=Gary R.|etternavn=Hess|serie=1|bind=89|sider=117–146|issn=0032-3195|besøksdato=2020-06-14}}</ref> Innen 1943 var allierte styrker formelt trukket ut av Teheran, men det var fortsatt et stort antall allierte soldater i byen. Den sovjetiske ambassaden i byen ble ansett som et trygt sted å avholde møte mellom de allierte topplederne. Roosevelt og Stalin bodde i den sovjetiske ambassaden, mens Churchill bodde i den britiske legasjonens lokaler i nærheten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stalin at the Tehran, Yalta, and Potsdam Conferences|publikasjon=Journal of Cold War Studies|doi=10.1162/jcws.2007.9.4.6|url=https://www.mitpressjournals.org/doi/10.1162/jcws.2007.9.4.6|dato=2007-10-01|fornavn=Geoffrey|etternavn=Roberts|serie=4|bind=9|sider=6–40|issn=1520-3972|besøksdato=2020-06-14}}</ref> [[Teherankonferansen i 1943|Teheran-konferansen]] mellom de allierte under verdenskrig ble avholdt i slutten av november 1943.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Caplex: Cappelens ettbinds leksikon : leksikon, atlas, tabellverk | isbn = 8202091829 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082825002 | side = }} </ref>