Redigerer Tegneserie (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{|
|[[Fil:Yellowkid phonograph.jpg|thumb|''[[The Yellow Kid]]'', hovedpersonen i ''Hogan's Alley'' av [[Richard Outcault]], regnes som en av de aller første seriefigurene i moderne tegneserier. Serien ble først trykt i [[Joseph Pulitzer]]s [[New York World]] i [[1895]] og fortsatte med fast persongalleri i flere år. Yellow Kids replikker ble ofte gjengitt som tekst skrevet direkte på den gule nattskjorta, mens andre talte i form av snakkebobler.]]

Fra kunst- og kulturhistorien kjenner man flere eksempler på bildeuttrykk som benytter de samme virkemidlene som tegneseriene for å fortelle en historie ved hjelp av bilder (og tekst). Såvel forhistoriske [[hulemaleri]]er og veggdekor og [[relieff]]er fra oldtidas [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Mesopotamia]] såvel som middelalderens [[Bayeux-teppet]] og den fortellende [[kirkekunst]]en kan ha likheter med tegneserier. Det var imidlertid først på 1800-tallet, da det oppstod billigere og mer effektive trykketeknikker og dermed moderne [[massekommunikasjon]], at det ble vanlig med [[Illustrasjon|Illustrerte]] fortellinger i blader og bøker, enten det gjaldt [[vittighetsblader]], avis- og [[karikatur]]tegninger beregnet for voksne eller billedbøker for barn. Disse formene dannet det direkte grunnlaget for utviklinga av seinere tiders tegneserier.

I tegneseriens spede barndom ble den imidlertid ikke ansett som et seriøst [[medium]] eller en selvstendig sjanger, men isteden oversett som ubetydelig eller uinteressant. Det er derfor usikkert å si når den første egentlige tegneserien oppstod eller hva som var det. Den tyske tegneren [[Wilhelm Busch]] (1832-1908) skapte flere humoristiske og viltre billedbøker der teksten var skrevet på vers og illustrasjonene var [[vignett]]pregede pennetegninger i en tydelig serie. Disse regnes som forløpere for vår tids tegneserier, ikke minst hans historie om rampeguttene [[Max und Moritz]] fra [[1865]] som ble forbildet for [[Knoll og Tott]], verdens eldste tegneserie som fortsatt utgis med nye episoder. Knoll og Tott blir av mange også oppfattet som den første serien, men den sveitsiske tegneren [[Rodolphe Töpffer]] hadde allerede på [[1820-tallet]] laget illustrerte fortellinger med tegenseriepreg. I [[1896]] fikk [[Richard Outcault]] trykket en serie i [[New York Journal]] som het [[The Yellow Kid|Hogans Alley]]. Dette var den første tegneserien som hadde et fast persongalleri, med personer som [[The Yellow Kid]]. Hva som var den første tegneserien vil likevel avhenge av hvordan man definerer fenomenet.

Den første til å definere tegneserier som en egen [[kunstart]], var den amerikanske tegneserietegneren fra mellomkrigstidstiden, [[Will Eisner]], noe som skapte kontrovers. Tegneserier ble sett på som lett underholdning i avisene og ble betraktet som noe enkelt og banalt. Det må nevnes at Eisner, som var en meget god historieforteller, laget mange dystre fortellinger som ikke var banale. 

=== Motstand ===
[[Fil:Seduction of the Innocent001.png|thumb|[[Psykiater]]en Werthams bok ''Seduction of the Innocent'' fra [[1954]] advarte sterkt mot tegneserier.]]
Blant de skarpeste kritikerne av tegneserier var den tysk-amerikanske [[psykiater]]en Fredric Wertham (1895-1981)<ref>http://art-bin.com/art/awertham.html</ref> som påstod at det var sammenheng mellom ungdoms[[kriminalitet]] og tegneserielesning. Boken hans, ''The Seduction of the Innocent'' fra [[1954]], førte til at det ble opprettet en ''comics code'' med strenge retningslinjer for hva man kunne vise i en tegneserie.<ref>https://www.lambiek.net/comics/code.htm</ref>

På denne bakgrunnen nedsatte den danske undervisningsministeren Julius Bomholt [[27. januar]] [[1955]] et utvalg som skulle tilrettelegge en bekjempelse av «kulørt litteratur», dvs. tegneserier. Som undervisningsdepartementets representant i utvalget satt kontorsjef Vagn Jensen,<ref>https://www.kristeligt-dagblad.dk/mennesker/2000-08-30</ref> så engasjert at han anbefalte å vedta lover mot tegneserier. Han fremla et forslag om opp til ett års [[fengsel]] for å spre «skrifter, som enten ved sitt emne eller den måten det behandles på, kan virke forrående, herunder forvirrende eller nedbrytende på barns og ungdoms oppfatning av hva man kan eller bør gjøre». Loven skulle ikke gjelde for lovbrytere som handlet i «egenskap av innehaver av [[foreldre]]myndighet». Foreldre kunne altså kjøpe det påstått skadelige lesestoffet til sine barn. Betenkningen, kjent som «den kulørte betenkning», kom i [[1960]], men vakte ingen interesse i den danske befolkning, og ble bare omtalt i noen få aviser.<ref>Torben Weinreich: Tegneserier i Historien om børnelitteratur, 2006, Branner og Korch. Hentet 21. mai 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=308031</ref> I [[1956]] sluttet [[Norge]] seg til et felles [[Norden|nordisk]] kontaktutvalg for bekjempelse av tegneserier, der Vagn Jensen var formann. Kontaktutvalget mente det burde investeres kr 50.000 årlig til bekjempelse af tegneseriene.<ref>«Til kamp mot tegneseriene! Heltene skal heretter slåss mod et samlet Norden», ''[[Bergens Tidende]]'', 13. april 1959</ref>
<gallery>
Fil:Normans Bayeux.jpg|Utsnitt av [[Bayeux-teppet]], et 70 meter langt, fransk, brodert veggteppe etter [[slaget ved Hastings]] i [[1066]]. Selv om mediet er helt annerledes enn masseproduserte, illustrete magasiner som oppstod med nye trykkteknikker på 1800-tallet, har bildespråket og uttrykket flere likhetstrekk med fortellerteknikken i seinere tiders tegneserier.

Fil:Manga Hokusai.jpg|Tegneserier brukes særlig for å formidle oppdiktede  historier, men kan også brukes for å anskueliggjøre saklig [[informasjon]] på en lett tilgjengelig måte. Bildet viser en side fra ei bok der den berømte japanske grafikeren [[Katsushika Hokusai|Hokusai]] (1760-1849) beskriver teknikker for [[selvforsvar]].

Fil:Toepffer Cryptogame 13.png|Side fra den illustrerte boka ''Histoire de Monsieur Cryptogame'' av [[Rodolphe Töpffer]] fra  [[1830]]. Illustrerte fortellinger og avistegninger fra 1800-tallet la grunnlaget for utviklinga av seinere tiders tegneserier.

Fil:Busch Werke v1 p 371.jpg|Side fra den tyske tegneren [[Wilhelm Busch]]s bildefortelling om rampeguttene [[Max og Moritz]] fra [[1865]], inspirasjonskilden til [[Knoll og Tott]], verdens eldste tegneserie som fortsatt utgis med nye episoder. Bildet viser guttene som faller i bakerens mel. De blir seinere stekt og ender som andemat.

</gallery>
|}