Redigerer Tegnekunst (avsnitt)

== Tegneteknikk ==
=== Bunnmaterialer til tegning ===
En tegning kan bli utført på nesten alle slags bunnmaterialer. I tidens løp har [[Bergart|stein]], [[tre]], [[papyrus]], [[pergament]], [[tekstil]], [[metall]], [[keramikk]], [[Murverk|mur]], [[Glass (materiale)|glass]] og [[sand]] blitt brukt som bunnmateriale. 

Siden [[1400-tallet]] har papir vært det vanligste bunnmaterialet å tegne på. Papir finnes i mange tykkelser og med forskjellige [[tekstur]]er. En [[pastelltegning]] blir helst utført på et papir med en litt ru, overflate, mens en pennetegning blir utført på papir med en glatt overflate. 

På [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] begynte man å bruke farget papir. På 1600-tallet foretrakk man lyst blått, grått, brunt og grønt papir. 1700-tallets kunstnere fotetrakk fargene beige, elfenben og blått.

=== Tegneredskapene ===
[[Fil:Drawing.JPG|thumb|Tegneredskaper: [[Blyant]]er med forskjellige hardhetsgrader, splittpenner og pensler for [[tusj]], [[papir]], [[viskelær]] og annet.]]
[[Fil:2-punktperspektive.svg|miniatyr|To punkts perspektiv tegning]]
[[Blyant]], [[Kritt (mineralogi)|kritt]], [[tegnekull]] og [[metall]]stift er tørre tegneredskaper. 

[[Pensel]] og [[penn]] må derimot jevnlig dyppes i et flytende fargestoff, og regnes som flytende tegneredskap. Å tegne (skrive) med pensel har lang tradisjon blant annet i [[Kina]].

Noen kunstnere tegner med pinner som er spikket av en treflis. Det virker omtrent som en penn som må dyppes i tusj, forskjellen er at det ikke er like lett å kontrollere mengden av tusj. Det kan gi uventede resultater samtidig som det gir streken en flott karakter. 

[[Fyllepenn]], [[kulepenn]] og [[filtpenn]] er moderne oppfinnelser. 

==== Blyant ====
Blyant er et tegneredskap som består av et materiale som avsetter strek i nyanser av grått og svart. Selve blyanten er laget av [[sedertre]], [[Poppelslekten|poppel]] e.l. Innholdet er fremstilt av [[grafitt]] og [[leire]] som i pulverform er tilsatt et [[bindemiddel]] (lim, gummi e.l.). Blandingen valses og presses ut i tynne stenger eller stiftet (miner). Disse blir tørket og herdet, før de blir omsluttet av trehylsteret. 

Den moderne blyanten fikk sin form i [[1790-årene|årene 1790-95]], da [[Nicolas-Jacques Conté]] (1755–1805) startet produksjon av blyanter ved å pulverisere grafitten. Tidligere, dvs. fra ca. 1600, skar man et passende grafittstykke ut av en grafittblokk og la det i en holder. Grafitt har blitt brukt som tegneredskap siden [[1400-tallet]]. Det er et naturlig forekommende [[mineral]] (krystallisert [[Karbon (grunnstoff)|karbon]]).

===== Harde og bløte blyanter =====
[[Grafitt]] i blyanter kan fremstilles fabrikkmessig og blir produsert i et stort antall hardhetsgrader, det vil si fra harde blyanter som gir en lys og tynn strek, til myke blyanter som gir tyngre, mørkere streker.

Bokstav- og tallkoder på [[blyant]]ene viser hvilken hardhetsgrad grafitten i blyanten har. Høyt tall betyr enten hardere eller bløtere. 2B er litt bløtt, mens 6B er svært bløtt.
* '''H''' = hard (på [[engelsk]]: ''hard'')
* '''F''' = fin (på engelsk ''fine'') gir en fin, tynn strek omtrent som en HB-blyant
* '''B''' = bløt - (på engelsk ''blunt'')
* '''HB''' – er en middels hard/bløt blyant som brukes mye som både tegne- og skriveblyant.
Enkelte fabrikker har et vareutvalg som omfatter 17 hardhetsgrader. Den hardeste heter 9H, den bløteste 6B. HB og F  har omtrent middels hardhet. Andre fabrikker har et utvalg som går fra 10H til 8B. De hardeste kvalitetene inneholder mest leire. Og det er de harde blyantene, som avsetter den tynneste streken, mens de bløte lager en tykkere, mørkere og litt lodne streken.

==== Kullstift ====
I [[middelalderen]] og frem til [[1600-tallet]] dannet forkullede trematerialer, f.eks. fra [[bøk]], [[lind]] eller [[pil]], passende tegneredskaper, disse kalles gjerne tegnekull. Ulike treslag gir ulik hardhetsgrader på tegnekullet. Til å begynne med laget kunstneren sitt eget tegnekull, men senere har man produsert tegnekull i fabrikker. 

Tegnekull blir brukt i underlags tegninger for maleri, på lerret og mur, men også som selvstendig tegnemedium på papir. I en kulltegning på papir kan det varieres mellom hårfine streker og jevnt, tonede flater og volumer. Kullstiften kan spisses eller skjæres til. Pulverisering og utgnidning av kullet resulterer i dempede skygger og overganger. 

Tegnekull fester dårlig til papirets overflate og blir vanligvis beskyttet med et lag [[fiksativ]]. Siden [[1500-tallet]] har kull blitt mye brukt til raske [[skisse]]r, [[akt]]studier og tegninger som ikke er beregnet for oppbevaring. Tegnekull er også mye brukt til å tegne [[portrett]]er, da lyset, skyggene og formene i et [[ansikt|menneskeansikt]] lett lar seg beskrive på et flatt papir ved bruk av tegnekull.

==== Kritt / Rødkritt ====
Til kunstnerisk utførte bilder, har et rødt tegnekritt ofte blitt brukt. Fargen har vært brukt i [[hulemaleri]]er, for lang tid tilbake. 

Som tegneredskap for kunstnere ble rødkritt vanlig på [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]]. Men det finnes både hvitt og svart kritt. Og sikkert også andre farger.