Redigerer Teaterbåt (avsnitt)

=== Mississippi ===
[[File:ShowboatFrenchsNewSensation.jpg|thumb|Teaterbåten «New Sensation» (den fjerde) fra 1901.]]
«Showboat» betyr en ''teaterbåt'' ettersom teaterforestillinger finne sted om bord på et sjøfartøy som også omfatte opera og musikk, derav det engelske ordet ''show'' som mener underholdende forestilling. Da USA ekspanderte fram til Mississippi etter kjøpet av den franske Louisiana i 1803, ble hele Mississippibassenget åpnet for de amerikanske myndighetene som oppmuntre omfattende utvandring fra østkysten inn i ''the frontier'' som det het. Ekspansjonen kom fra sør langs Mississippi og fra nordøst langs Ohio ved å utnytte det meget store vassdraget som på rekordtid ble overfylt med båter av alle typer som satt meget mange småbyer og tettsteder i forbindelse med hverandre, men det var langt mellom byer. Etter hvert som landet ryddes og bygges om, oppstå et behov for adspredelse som musikk, dans, gambling og teaterforestilling som sirkus. Til å begynne med hendt adspredelsesformene om bord på elvefartøyene som de nye hjuldamperne, men mer uskyldige underholdning av kulturell verdi utebli.

Den første teaterbåten var en ''keelboat'' kjøpt av Noth Ludlow og 11 medarbeidere, som dannet ''American Theatrical Commonwealth Company'' og omdøpt til «Noah's Ark» i 1816. Ludlow hadde sammen med hans kollegene dratt til Olean langs Alleghenyelven fra Albany i delstaten New York, og de kjøpt en båt som ført dem fram til Nashville i delstaten Tennessee, underveis hadde de stått for teaterforestillinger på stoppestedene. Kjøpet av båten i Nashville var for å fortsette med praksisen de hadde lært. Det er ikke klart om de noen gang opptrådte på båten, eller bare brukte båten som reisemiddel. «Noah's Ark» ble solgt i 1817 av turnene som dro videre til New Orleans.<ref>Showboats, s. 4-7</ref> Den første planlagte teaterbåten fra begynnelsen er «Floating Theater», en pram på 100 fot lengde og 16 fot bredde, som ble kjøpt og ombygd av skuespilleren William Chapman Sr. i Pittsburgh. Da han og hans familie  på ni, sammen to andre, kom om bord på prammen i juli 1831, dro de nedover elvene til New Orleans hvor en hjuldamper kan ta dem i slep for returen tilbake til Pittsburgh. Underveis fremførte de skuespill med ekstra musikk og dans når de stoppet. I 1837 måtte de bruke en mindre hjuldamper fordi elvetrafikken var blitt så tett, at det ikke lenge var mulig å forbli i fri drift.<ref>Showboats, s. 13-19</ref>
[[File:Spaldings The Floating Palace.jpg|thumb|left|Sirkusbåten «Floating Circus Palace» fra publikasjonen ''Gleason's Pictorial Drawing-Room Companion'' (1853)]]
Mange teaterbåter fulgte «Floating Theater» på elvene i de følgende årene, mange av disse var små, men noen var veldige store som den populære ''sirkusbåten'' «Floating Circus Palace» sjøsatt av Gilbert R. Spalding og Charles J. Rogers i 1851. Den var en veldig stor pram på nesten 200 fot lengde og 35 fot bredde, litt større enn samtidens hjuldamperne, med et meget stort overbygg som var dobbelt så stor som St. Charles Theatre i New Orleans, den største bygningen i sørvestre USA den gang. Bygningen som hadde et stort arena for sirkusforestillinger forut, rommet ett tusen sitteplasser i hoveddekket kalles ''Dress Circle'', det første galleriet, ''Family Circle'' med  femten hundre sitteplasser og deretter det andre galleriet med plass for 900 sitteplasser. Til sammen 3,400 sitteplasser fordelt i to dekk. Den skyves først av «North River», deretter av «James Raymond» mellom stoppestedene langs vannvegene. Disse som ble trøtt av forestillingene og utvisningene på prammen som endog rommet et museum og hestestaller - kunne stige om bord på skyvebåten hvor en konsertsalong kalt ''Ridotto'' lå. Men etter den amerikanske borgerkrigens utbruddet ble sirkusbåten beslaglagt og ombygd til et hospitalskip i 1862.<ref>Show boats, s. 28-34</ref>

Det tok lang tid etter borgerkrigen før teaterbåtene kom tilbake på elvene, og det var et sirkus som startet det neste kapittelet; Augustus Byron French hadde overtatt et sirkus i 1878, som omdøpes til ''French's New Sensation'', men i dette året var det sterk flom i Ohio, med voldsomme regnskyll og muddervåte veger. French besluttet å overføre virksomheten til en pram. Han kjøpte prammen i Cincinnati - den var 85 fot lang og 16 fot bred - og ombygd den til en teaterbåt med boligfasilitet for hans familie, og gav den navnet «New Sensation». Den var en sensasjon, som ble typebestemmende for etterfølgende teaterbåtene. French reist en kabin midtskips, omringet det med gangveger på sidene og verandaer på begge ender.<ref>Showboats, s. 40-43</ref> 
[[File:W.R. Markle's Goldenrod Showboat - 1916.tif|thumb|W.R. Markle's «Goldenrod» showboat, fotografiet fra 1916.]]
French gjenopplivet teaterbåtvirksomheten under hans ledelse, og med utgangspunktet i «New Sensation» ble den tidstypiske teaterbåten fra Mississippi skapt. De brede og dekorative gangvegene og verandaene sammen med skråstilte sidevegger ble et kjennetegn. Størrelsen på teaterbåtene ble også større, French kjøpte den nybygde «Theatorium» i 1890 og «Floating Palace» i 1893 - de fineste av sin type. De var omdøpt til «New Sensation No 1» og «New Sensation No 2», begge var utsøkte og dekorative prammer på 130 fot og 150 fot lengde, og 32 til 35 fot bred.<ref>Show boats, s. 66-70</ref>

Da French døde i 1902, hadde hans teaterbåtene besøkt 15 delstater og dekket store deler av Mississippivassdraget, disse var sett på 39 av 60 elver i hele vassdraget. Hans siste båt var «New Sensation», den største og beste teaterbåten i hans karriere. Den var 140 fot lang og 42 fot bred med et todekkers bygg hvor et auditorium lå med til sammen 960 sitteplasser. Som et resultat av hans innsats var ''Showboat'' blitt en amerikansk kulturinstitusjon. Populariteten begynte å avta etter hvert som det bli mulig å bruke biler på forbedrede veger, og som et resultat bli teaterbåtene større, mer fargerike og kunstferdig utformet. Sentralt i denne utviklingen var skipsbygger W. R. Markle som ledet ''Pope Dock Company'' i Parkersburg. Markles første teaterbåt var «Grand Floating Palace» i 1901 med 1,000 sitteplasser, deretter «Sunny South» i 1905 med 1,200 sitteplasser og «[[Goldenrod]]» i 1909, den var en gigant på 200 fot lengde på 45 fot bredde med opptil 1,400 sitteplasser. Alle tre teaterbåtene var «Big Three» for Markle.<ref>Show Boats, s. 97-103</ref>

Det gikk raskt nedover etter høydepunktet i 1910 da det var 21 teaterbåter i 15 delstater, det bli færre og færre i de etterfølgende årene fordi en ny konkurranse hadde kommet; [[film]]en. Filmvisning som var helt nytt, ble så populært at interessen for teaterforestillingene sviktet, og hele grunnlaget for teaterbåtene forsvant i løpet av mellomkrigstiden. Men teaterbåtene fortsatt med full kraft til det siste, som den nærlegendariske musikkduellen mellom «Wonderland» og «American» som tilfeldig møtt hverandre ved Bonnett`s Mill i elven Missouri i 1915. Da det var oppdaget at de skulle til det samme stoppestedet, begynte de å fornærme hverandre inntil musikkspilleren Calliope Red om bord på «American» utbrøt; «''I´ll make that fake musician jump in the river when I get through with him,''» Så begynte musikerne på begge prammer å spille opp til stor underholdning for folk som kom til og overvære dette. «American» vant duellen og retten for å motta besøkerne.<ref>Showboats, s. 141-144</ref> Men slutten kom med svartekrakket i 1929, året før var det bare 14 teaterbåter, et tiår senere mindre enn fem. De var blitt symboler på fortidens tapte glans i øyne på folk flest. 

De overlevende ble permanent fortøyd som lite annet enn flytende teatre, selv de nye som «Dixie Queen» bygd i 1939, den ble ombygd til eksklusjonspram i 1943. Den siste av «de tre store», «Goldenrod», ble den siste teaterbåten i Mississippi fram til 1962. Den ble ødelagt av brann i slutten av 2017. Den siste overlevende prammen, «[[Majestic]]» sjøsatt i 1923, er sist sett i Maysville, Ohio i januar 2023.