Redigerer Teater (avsnitt)

=== Teaterets begynnelse i oldtiden ===
[[File:Millais Boyhood of Raleigh.jpg|right|thumb|''The Boyhood of Raleigh'', maleri av [[John Everett Millais]], 1870.<br />[[Historiefortelling]]en er en del av teaterets røtter.]]
Menneskehetens historie begynte i [[Afrika]], og de første kjente dramatiske framføringer begynte i nordlige Afrika, samtidig med kulturen langs elven [[Nilen]] i [[oldtidens Egypt]], for så mye som 5000 år siden, muligens så tidlig som 3300 f.Kr.<ref> Cohen, Robert (2007): [http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2863737&rom=MP ''Theatre''] (innholdsfortegnelse), kapittel 7 [http://highered.mcgraw-hill.com/sites/dl/free/0072975059/249516/cohen_brief_7e_ch07.pdf «Theatre Traditions: East and West»] (PDF), McGraw-Hill Education - Europe, 8. utg. ISBN 9780073330907 </ref> De to grunnleggende fundamentene til teateret er [[rituale]]r og [[historiefortelling]]. Sistnevnte er antagelig enda eldre enn teaterforestillingen. Mens ritualer kan samle et publikum, krever historiefortellingen et publikum. Historiefortellingen fører med seg elementer som karakterframstillinger: framstilling av stemmer, fakter, mimikk og ansiktsuttrykk som reflekterer personlighetene eller figurtypene som portretteres. 

[[Oldtiden]]s drama, som dansedrama, begynte i kombinasjonen religiøse ritualer og historiefortelling, spredte seg til stammekulturer over hele verden. [[Sjaman]]en har blitt identifisert i stammekulturer i minst siden 13 000 f.Kr. Ettersom sjamanens [[transe]] fører ham til en annen verden, hadde hans framføring en [[magi]]sk framtoning. [[Kostyme]]r, [[kroppsmaling]], hodepynt og særlig [[maske]]r var en del av sjamanens framtoning. Masken har vært vanlig i nær sagt alle stammekulturer, og har overlevd de ritualer som skapte dem, og er i dag det primære [[symbol]]et på teatralsk drama verden over.<ref>> Cohen, Robert (2007): «Theatre Traditions: East and West», s. 222-226</ref>

De første nedtegnelser av teateraktiviteter i [[oldtidens Egypt]] går minst tilbake til rundt 2500 f.Kr., og kanskje også flere hundre år før den tid. Et drama kjent som ''Abydos'', pasjonspill, ble tilsynelatende satt opp hver vår i en båtprosesjon langs [[Nilen]] med framføringer ved hvert tempel langs vegen. Spillet fortalte historien om mordet på hveteguden [[Osiris]] av hans fiende, dødsguden [[Set]]. Scener med jamringer av prestinnene og Osiris' sønderslitte legeme, og tvekamp mellom [[Horus]] og Set var ingrediensene i dramaet, framstilt i dialog, dans og seremonier.<ref name="Cohen228"> Cohen, Robert (2007): «Theatre Traditions: East and West», s. 228</ref>

Moderne [[antropologi]] mener at det egyptiske gjenoppstandelsedramaet, som med tilsvarende tekster i Midtøsten, som en babylonske framføring hvor guden [[Baal]] dør, går til en [[skjærsild]] og gjenoppstiger igjen, og tilsvarende med et [[Hettittene|hettittisk]] drama, er avledet fra rituelle [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsfestivaler]] om våren som feiret [[vegetasjon]]ens gjenfødsel. Dramaforestillinger kom ikke til fortsette sin blomstring i kulturene i områdene til [[den fruktbare halvmåne]], og det meste synes å ha forsvunnet ved 200-tallet f.Kr.<ref name="Cohen228"/> Men dramaet spredte seg fra sine røtter i Midtøsten, både østover og vestover. Både i [[India]] og [[antikkens Hellas]] (se nedenfor) kom rituelle kultforestillinger i gang på 1000-tallet f.Kr.