Redigerer Team HTC-Highroad (avsnitt)

== Historie ==
=== Starten ===
For å finne Team High Roads opprinnelse, må vi tilbake til 1989. Den tyske byen [[Stuttgart]] var blitt valgt til å arrangere sykkel VM i 1991, og ønsket derfor å bli mer involvert i sporten. Ved hjelp av Winfried Holtmann, som var en svært engasjert promotør av sykkelsporten og ofte betegnes som "Team Stuttgarts far", lyktes Stuttgart med å stifte et tysk profflag. På denne tiden var sykkelsporten inne i en dårlig periode i [[Tyskland]], og da laget ble stiftet var det det eneste tyske profflaget. En annen sentral person var nederlenderen [[Hennie Kuiper]]. Den tidligere storsyklisten hadde nettopp lagt opp, men ønsket å fortsette med sykkelsporten. Han kontaktet personene som jobbet med å opprette laget, og det endte med at han fikk det sportslige ansvaret. De siste som ble med på opprettelsen ble Kuipers venn [[Eddy Merckx]], som gikk inn som sykkelsponsor,og det tyske sykkelklærselskapet Gonso.  Dermed var alt tilrettelagt, og laget Team Stuttgart-Merckx-Gonso ble stiftet. 

Det første året bestod laget av 13 ryttere. Dette var hovedsakelig førsteårsproffer og hele 9 av dem var tyskere. [[Udo Bölts]] var en av dem. <br />
I 1990 skiftet laget navn til Team Stuttgart-Mercedes-Merckx-Puma, i det som egentlig skulle bli lagets siste sesong. De to første sesongene gav få seire av betydning, med unntak av [[Darius Kaiser]]s og [[Udo Bölts]]' seire i det tyske mesterskapet i landevsisritt. Mot slutten av 1990 dukket [[Deutsche Telekom]] opp, og forhindret at laget ble lagt ned. Telekom gikk inn som hovedsponsor under navnet Team Telekom-Mercedes-Merckx-Puma. <br />
Den neste sesongen viste laget fremgang, og Bölts tok en sterk 17.-plass sammenlagt i [[Giro d'Italia]]. 

=== Etableringen av et OK profflag ===
Etter 1991 sesongen forsvant Kuiper til Motorolas sykkellag, og [[Walter Godefroot]] overtok det sportslige ansvaret i det som skulle bli lagets beste sesong så langt. [[Udo Bölts]] vant kongeetappen i [[Giro d’Italia]], og i juli fikk laget for første gang delta i [[Tour de France]], hvor [[Jens Heppner]] tok en imponerende 10.-plass sammenlagt. 

I 1993 fortsatte oppturen. Telekom signerte den da 22 år gamle [[Erik Zabel]], som viste prov på sine kvaliteter da han vant 7. etappe i [[Tirreno-Adriatico]]. Senere på året vant Olaf Ludwig 14. etappe i [[Tour de France]]. Ludwig tok også en bronsemedalje i VM for [[Tyskland]].

1994 gikk enda bedre. Zabel tok hele 9 seire, blant annet i klassikeren [[Paris-Tours]]. Denne seieren var lagets første i [[Verdenscupen i landeveissykling for menn|verdenscupen]]. Dessuten ble Bölts nr 9 sammenlagt i Touren.

I 1995 fikk ikke Telekom invitasjon til Touren, selv om laget var så høyt på verdensrankingen at de burde fått det. Etter lange forhandlinger endte det med at laget fikk stille med seks ryttere, samt tre ryttere fra det italienske laget ZG Mobili. Zabel tok to seire i [[Tour de France]] 1995.

=== Sesongene 1996 og 1997 ===
[[Fil:Jan Ullrich and Udo Bölts, 1997.jpg|thumb|[[Jan Ullrich]] og [[Udo Bölts]] under [[Tour de France 1997]]]]
Selv om Telekom nå var et godt etablert profflag, hadde de fortsatt få seire i store ritt. Dette skulle endre seg i 1996. Foran denne sesongen signerte laget sin første store stjerne – danske [[Bjarne Riis]], som i 1995 hadde blitt nummer tre i [[Tour de France]]. Riis skulle være lagets kandidat for sammendraget i 1996 utgaven av Touren, og fikk blant annet med seg Jan Ullrich som hjelper. Godefroot hadde ikke noen særlig tro på at Ullrich skulle kunne gjøre det bra, på grunn av forholdsvis svake resultater i [[Sveits rundt]], men det skulle vise seg at Godefroot gjorde rett da han allikevel tok ut Ullrich. Både Riis og Ullrich presterte mye bedre enn forventet, og det hele endte med at Riis vant foran Ullrich. Dette var første gang siden 1986, da [[Greg LeMond]] og [[Bernard Hinault]] ble nr. 1 og 2, at to ryttere fra samme lag tok de to første plassene i Touren. Etter [[andre verdenskrig]] er det kun LeMond-Hinault i 1985 og 1986 og Ullrich-Riis, som har klart dette. <br />
I tillegg til dette tok [[Erik Zabel]] sin første poengtrøye i Touren, Ullrich tok ungdomstrøyen, og laget fikk med seg fem etappeseire ved Riis (to), Zabel (to) og Ullrich. <br />
På grunn av Riis' og Zabels dopinginnrømmelser i 2007, ser ikke Tour-arrangørene lenger på Riis og Zabel som vinnere, men [[UCI]] har asvslått å endre de offisielle resultatene. 

I 1997 kom Telekom til Touren med to kapteiner: Ullrich og Riis. Imidlertid viste det seg fort at den unge tyskeren var den suverent sterkeste, og Riis ble etterhvert hjelperytter. Ved målgang var Ullrich den suverene vinneren, hele 9min og 9 sek foran [[Richard Virenque]], noe som var den største seieren siden [[Laurent Fignon]] vant med 10min 32sek i 1984. Det er dessuten ingen i årene etter 1997 som har klart å vinne med større margin enn Ullrich. Man kan også ta en sammenligning i forhold til Riis. I 1996 var Ullrich 1.41 bak Riis, i 97 var Ullrich 26.34 foran Riis, som ble nummer syv sammenlagt. Med sine 23 år, er Ullrich den fjerde yngste siden 1947 som har vunnet Touren. Også dette året tok laget fem etappeseire i Touren, og Zabel tok nok en poengtrøye. Som om ikke det var nok, tok laget også sammenlagtseieren i lagkonkurransen, og Ullrich den hvite trøyen. <br />
På bakgrunn av disse prestasjonene, fikk Godefroot og hele Tour-laget utmerkelsen «Silbernen Lorbeerblatt», som er den høyeste utmerkelsen en idrettsutøver kan få i Tyskland.

=== 1998 og 1999 ===
[[Fil:Jörg JAKSCHE.jpg|thumb|[[Jörg Jaksche]] under [[Paris-Tours]] 1999]]
Gjennom lagets sterke prestasjoner i Touren de to foregående årene, samt seire i klassikere som [[Amstel Gold Race]] og [[Milano-Sanremo]], var Telekom nå blitt et av de store lagene i proffsirkuset. 1998-sesongen åpnet sterkt, med fire etappeseire i [[Tirreno-Adriatico]] og seier ved Erik Zabel i [[Milano-Sanremo]]. Sesongens store mål var imidlertid Tour de France. Ullrich kom til Frankrike som kanskje den største favoritten, og han hadde også ledertrøyen i seks dager. Men på den 15. etappen tapte han nesten ni minutter til [[Marco Pantani]], noe som skulle vise seg å bli avgjørende for hele Touren. Ullrich vant to av de siste etappene, men klarte ikke å hente nok tid, og endte derfor som nummer to sammenlagt. 

Året etter ble Ullrich skadet, og Telekom kom til Frankrike med et lag som hovedsakelig var bygd rundt [[Erik Zabel]]. Til tross for dette klarte ikke Zabel å vinne en eneste etappeseier, og de fleste spurtetappene ble vunnet av [[Mario Cipollini]] og [[Tom Steels]]. Imidlertid måtte Cipollini bryte, og da Zabel hadde flere topplasseringer enn sine argeste konkurrenter, tok han sin fjerde strake poengtrøye. Lagets eneste etappeseier kom ved [[Giuseppe Guerini]], og bestemann i sammendraget ble [[Alberto Elli]] med sin 17.-plass. 

Fordi [[Jan Ullrich|Ullrich]] ikke kunne delta i Touren, bestemte han seg for å stille opp i [[Vuelta a España]]. Etter en hard kamp mot [[Igor González de Galdeano]] gjennom store deler av rittet, ble sistnevnte knust av Ullrich på den siste tempoetappen, og Ullrich tok Telekoms hittil eneste seier i Vueltaen. 

Fra 1990 og fremover er det kun fem andre ryttere som i løpet av karrieren har vunnet to eller flere ulike [[Grand Tour (sykling)|Grand Tour]], nemlig [[Tony Rominger]] ([[Vuelta a España|Vueltaen]] 92-94 og [[Giro d'Italia|Giroen]] 95), [[Marco Pantani]] ([[Giro d'Italia|Giroen]] og [[Tour de France|Touren]] 1998), [[Miguel Indurain]] ([[Tour de France|Touren]] 91-95 og [[Giro d'Italia|Giroen]] 92-93) og [[Alberto Contador]] ([[Tour de France|Touren]] 07, [[Giro d'Italia|Giroen]] 08 og [[Vuelta a España|Vueltaen]] 08).

Dessuten er Ullrich en av kun elleve ryttere som har vunnet både Vueltaen og Touren. De andre ti er Alberto Contador, [[Pedro Delgado]], [[Bernard Hinault]], [[Joop Zoetemelk]], [[Eddy Merckx]], [[Luis Ocaña]], [[Roger Pingeon]], [[Felice Gimondi]], [[Jan Janssen]] og [[Jacques Anquetil]].

=== 2000 ===
Foran 2000-sesongen signerte laget [[Aleksandr Vinokurov]], som i løpet av noen år skulle blir en av sykkelsportens største stjerner. Dette året var det imidlertid en annen rytter som skulle utmerke seg – den 24 år gamle [[Andreas Klöden]]. I sin tredje sesong i Telekom-laget fikk han sitt store gjennombrudd med sammenlagtseire i både [[Paris-Nice]] og [[Baskerland rundt]]. Dessuten vant [[Erik Zabel]] både [[Milan-Sanremo]] og [[Amstel Gold Race]]. Dersom man ser på seire på [[Pro Tour]]-nivå, er denne våren den beste i lagets historie. Foran [[Tour de France]] var naturlig nok forventningene høye, og [[Jan Ullrich]] kom til rittet som en av de virkelig store favorittene. Dessverre for Telekom tapte Ullrich jevnt over tid til [[Lance Armstrong]], både på fjelletappene og lagtempoen. På den siste fjelletappen (16. etappe), viste Armstrong svakhetstegn og Ullrich fikk muligheten til å knappe inn på forspranget. Ullrich ble nummer to og tok 1.49 (inkludert bonussekunder) på Armstrong, noe som langt i fra var nok, og Ullrich tok sin tredje andreplass i Touren.

Selv om Ullrichs andreplass var noe skuffende, var også 2000 ett godt Tour-år for Telekom. Laget fikk fire dager i gult ved [[Alberto Elli]] og [[Grønn trøye|den grønne trøyen]] ved Zabel. Dette var Zabels femte poengtrøye i Touren, noen ingen hadde klart før ham.

Høsten ble avsluttet sterkt med blant annet Ullrichs andre i [[Züri-Metzgete]] og Zabels fjerdeplass i [[Vattenfall Cyclassics]]

=== 2001 og 2002 ===
[[Fil:Erik ZABEL.jpg|thumb|[[Erik Zabel]] under [[Paris-Tours]] 2002]]
I 2001 tok Erik Zabel sin fjerde seier i [[Milano-Sanremo]], og er den eneste sammen med [[Eddy Merckx]] (syv) som har tatt mer enn tre seire i rittet etter 1950. Foruten Merckx er det kun [[Gino Bartali]] (fire) og [[Costante Girardengo]] (seks) som har like mange eller flere seire enn Zabel i dette rittet.

I 2002 sendte Telekom et lag bestående av ungutter og veteraner til [[Giro d'Italia]]. Ingen av rytterne var ventet å kunne hevde seg sammenlagt, og laget skulle prøve å vinne etapper gjennom brudd eller [[Danilo Hondo]]s ferdigheter i massespurter. På den sjette etappen kom [[Jens Heppner]] med i et brudd som kom til mål fem minutter før hovedfeltet<ref>[http://www.cyclingnews.com/road/2002/giro02/?id=results/stage6 After Garzelli non-negative, hard-man Heppner takes Giro lead]</ref>, og overtok dermed som første Telekom-rytter noensinne den rosa ledertrøyen. Til tross for at de fleste trodde Heppner skulle miste ledelsen etter første fjelletappe, klarte han å minimere tidstapene og holdt på trøyen gjennom både fjell- og tempoetapper. I og med at Heppner var klart dårligere i fjellene enn de antatt sterkeste sammenlagtrytterne, bestod hans oppgave i å tape minst mulig oppover for så å kjøre inn de andre nedover. Ved sin side hadde han unggutten [[Matthias Kessler]], som var den eneste av lagkameratene som evnet å gi ham noe hjelp av betydning i fjellene. Heppner hold på trøyen frem til den 16. etappen, hvor han tapte knappe syv minutter og måtte gi fra seg ledelsen til [[Cadel Evans]]. Totalt hadde han trøyen i 11 dager, noe som er rekord for Telekom. På neste etappe hadde han et alvorlig fall og dagen derpå ble det klart at han måtte trekke seg fra resten av Giroen på grunn av akutte kneproblemer.<ref>[http://www.radsport-news.com/sport/sportnews_27181.htm Heppner gibt beim Giro auf]</ref>

Som følge av Ullrichs kneskade og utestengelse for [[amfetamin]], stilte Telekom med et lag bygd rundt Zabel i [[Tour de France]] [[Tour de France 2002|2002]]. Skuffelsen var derfor stor da Zabel kun vant den sjette etappen og [[Robbie McEwen]] brøt Zabels seiersrekke og tok [[Grønn trøye|den grønne trøyen]]. Tilgjengjeld vant Zabel for første gang poengtrøyen i [[Vuelta a España]].

=== 2003 ===
Etter at [[Jan Ullrich]] i september 2002 avslo Telekoms kontraktstilbud, ble det klart at laget måtte finne nye ryttere å satse på i de store etapperittene. [[Cadel Evans]] og [[Paolo Savoldelli]] var allerede hentet til laget, og i januar 2003 kjøpte [[Santiago Botero]] seg fri fra kontrakten med [[Kelme]] for 230&nbsp;000 Euro.<ref>[http://www.radsport-news.com/sport/sportnews_28272.htm Botero kauft sich für 230 000 Euro frei]</ref> Dermed så det ut som om laget nok en gang skulle ha vinnersjanser i Touren. I juni ble det imidlertid klart at Evans og Savoldelli ikke kunne sykle i Frankrike på grunn av henholdsvis [[krageben]]sbrudd<ref>[http://www.cyclingnews.com/news/?id=2003/jun03/jun01news2 Cadel Evans breaks collarbone again]</ref> og mageproblemer.<ref>[http://www.cyclingnews.com/news/?id=2003/jul03/jul01news2 Savoldelli out of Tour]</ref> Det viste seg fort at nyervervelsen Botero slett ikke var i form og at [[Aleksandr Vinokurov]] var den klare kapteinen. Vino benyttet enhver anledning til å angripe i fjellene, og ble belønnet på niende etappe da han rykket i den siste stigningen og klarte å holde unna nedover til målbyen [[Gap (Hautes-Alpes)|Gap]]. Han tok hele tiden noen få sekunder på de to andre sammenlagtfavorittene Armstrong og Ullrich, og før den siste skikkelige fjelletappen skilte det kun 18 sekunder fra Vino på tredjeplass til lederen Armstrong. På denne etappen fikk imidlertid Vino problemer i den nest siste bakken og måtte slippe de to andre. Ved hjelp av Botero og senere også Guerini, klarte han å tette luken frem til favorittgruppen ved foten av siste fjell.<ref>[http://www.cyclingnews.com/road/2003/tour03/?id=results/stage15 Armstrong wins stage & makes miracle comeback]</ref>  Selv om han også her ble frakjørt, kom han til mål på en sterk 8.-plass og tredjeplassen sammenlagt syntes temmelig sikker.Gjennom de siste etappene forble rekkefølgen mellom de beste uforandret og Vino tok Telekoms første tredjeplass sammenlagt i Touren.

I [[Vuelta a España]] [[Vuelta a España 2003|2003]] tok Zabel sin andre strake poengtrøye og to etappeseire.

I tillegg til dette bidro Vinokourovs seire i [[Paris-Nice]] og [[Sveits rundt]], samt hele fire klassikerseire, til å gjøre 2003 til en svært minneverdig sesong for laget.