Redigerer Taylor-kjeglen (avsnitt)

== Dannelse ==
[[Fil:Taylor cone.jpg|miniatyr|Elektrospraydiagram som viser Taylor-kjeglen, strålen og plumen]]
Når et lite volum elektrisk ledende væske blir utsatt for et elektrisk felt, begynner væskeformen å deformeres fra formen forårsaket av [[overflatespenning]] alene. Når spenningen økes, blir effekten av det elektriske feltet mer fremtredende. Da denne effekten av det elektriske feltet begynner å utøve en lignende styrke på dråpen som overflatespenningen gjør, begynner en kjegleform å danne seg med konvekse sider og en avrundet spiss. Dette nærmer seg formen på en kjegle med en hel vinkel (bredde) på 98,6 °.<ref name=":0" /> Når en viss terskelspenning er nådd, vender den litt avrundede spissen ut og avgir en væskestråle. Dette kalles en kjeglejet og er begynnelsen på elektrosprayingsprosessen der [[Ion|ioner]] kan overføres til [[Gass|gassfasen]]. Det er generelt funnet at for å oppnå en stabil kjeglejet må det brukes en litt høyere spenning enn terskelspenning. Når spenningen økes enda mer, blir andre moduser for oppløsning av dråper funnet. Begrepet Taylor-kjegle kan spesifikt referere til den teoretiske grensen for en perfekt kjegle med nøyaktig den forutsagte vinkelen eller generelt referere til den omtrent koniske delen av en kjeglejet etter at elektrosprayingsprosessen har begynt.