Redigerer Tatergutten (sang) (avsnitt)

==Teksten==
#Frem fra bylten under skredet dro de Tatergutten frem<br />far og mor var begge døde, folk tok barnet med seg hjem,<br />ga det hus og hjem og pleie, tilsyn som sin egen sønn,<br />holdt det borte fra det leie, lærte ham sin egen bønn.
#Gutten vokste og ble vakker, flink og snill han var som få<br />når mot skoletid det lakker synes verden mot ham gå,<br />barna kunne ei la være, det var sårt han ble skjelt ut,<br />hvorfor leker du ei mere, kom til oss du tatergutt.
#Han i ungdomsflokken kommer, ungdommen de får ham kjær,<br />jentene omkring ham flokker, liker seg der hvor han er<br />med den mørke lugg i pannen glimtet som fra øyet går,<br />jenter blir som fra forstanden, blomsterhilsinger han får.
#Så Johan er blitt forlovet, fogdens datter til ham gikk,<br />hun seilasen med han vovet, trosset alle råd hun fikk.<br />Så en aften de spaserte fogden ropte etter dem:<br />Taterskikken fort du lærte, Ingrid aldri mer kom hjem.
#Ingen dolk kan lengre stikke, ingen pil gå lengre inn<br />enn de hatefulle blikke dypt i unge Johans sinn.<br />Ingrids rykte var i fare hun så skjær og mild og ren<br />mennesker de bygger snarer, hvem kan sønderrive dem.
#Johan stanser opp ved grinden, rolig tar han hennes hand,<br />kjære Ingrid nå drar vinden bort for evig med mitt navn.<br />Du vil aldri freden finne dersom du skal følge meg,<br />du må hjem igjen nå vende, Taterstien blir min vei.
#Takk for at du på meg trodde du var solen i mitt liv,<br />du så hva som i meg bodde alltid står du som min viv.<br />Som en siste avskjedshilsen bøyer han sitt hode ned,<br />atter bort dro Johan Nilsen. Ingen kjenner mer hans sted.

[[Kategori:Skillingsviser]]