Redigerer Tartaros (avsnitt)

== Mytologisk figur ==
[[Fil:Tantalus by HGoltzius CCornelius 1588.jpg|thumb|«Straffen i Tartaros», Hendrik Goltzius, 1588]]
I [[gresk mytologi]] er Tartaros både en guddom og personifiseringen av et sted i underverden. I de antikke [[Orfisme|orfiske]] kildene og [[Mysteriereligion|mysteriekulter]] var Tartaros også det grenseløse og uinnskrenkete opphavelige enheten fra hvor Lyset og kosmos er født.

I [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' (ca 700 f.Kr.) er Tartaros den tredje av de opphavelige guddommene, og som fulgte [[Khaos]] og [[Gaia]] (Jorden) og kom før [[Eros]].<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+116 116–119].</ref> For dette stedet forsikret Hesiod at en [[Ambolt (verktøy)|ambolt]] av [[bronse]] falt ned fra himmelen og ville falle i ni dager før den nådde jorden. Ambolten vil ta ytterligere ni dager å falle fra jorden og til det sted som er Tartaros.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+720 720–725].</ref> I Homers ''[[Iliaden]]'' (ca 700 f.Kr.) forsikret [[Zevs]] at Tartaros er «så langt under Hades som himmelen er over jorden».

Mens Hades' rike var et sted for de døde, hadde Tartaros også et antall beboere. Da [[Kronos]] kom til makten som konge eller overgud av [[Titaner|titanene]], de opphavelige greske guidene, lot han [[kyklop]]ene fengsles i Tartaros, og han satte uhyret [[Kampê]] som deres vokter. En del myter hevder at han også lot [[hekatoncheirer]]ne fengsle. Zevs drepte Kampê og slapp kyklopene og hekatoncheirerne frie slik at de kunne delta i hans krig mot titanene. Zevs og [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] beseiret til sist Kronos og titanene. Mange, men ikke alle, av titanene ble kastet ned i Tartaros.

[[Epimethevs]], [[Metis (mytologi)|Metis]], [[Promethevs]] og de fleste av de kvinnelige titanene er blant de som ikke ble fordømt og fengslet i Tartaros. Kronos ble fengslet i Tartaros mens [[Atlas (mytologi)|Atlas]] ble dømt til å holde himmelen opp på sine skuldre for å forhindre at himmelen og jorden gjenopptok deres opprinnelige, opphavlige omfavnelse. Andre guder kunne også bli dømt til Tartaros. [[Apollon]] er det fremste eksempelet, skjønt Zevs frisatte ham. I Tartaros er hekatoncheirerne de som vokter fangene. Senere da Zevs beseiret [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]], avkommet til Tartaros og Gaia,<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+820 820–822].</ref> kastet han uhyret inn i «det vide Tartaros».<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+868 868]</ref>

En [[myte]] referert til av [[Platon]] (ca 427 f.Kr.) var [[Rhadamantys]], [[Aiakos]] og [[Minos]] dommere over de døde og bestemte hvem som skulle sendes til Tartaros. Rhadamantys dømte [[asia]]tiske sjeler, Aiakos dømte [[Europa|europeiske]] sjeler, og Minos hadde den avgjørende stemmen og dommer av [[Grekere|grekerne]].

Platon foreslo også konseptet i teksten [[Myten om Er]] at syndere ble kastet i underverden for å bli straffet i henhold til deres synder. [[Kronos]], herskeren over titanene, ble kastet ned i avgrunnen av Tartaros av sitt eget avkom.