Redigerer Tarquinio Merula (avsnitt)

== Musikk og betydning ==
Merula var en nøkkelfigur i den tidlige utviklingen av musikkformer som modnet senere i barokk-æraen: [[Variasjon (musikk)|variasjoner]] over [[generalbass]], [[sinfonia]], [[kantate]], [[arie]] og [[sonate]]formene ''da chiesa'' og ''da camera''.

I kirkemusikken brukte Merula mange av [[Claudio Monteverdi|Monteverdis]] teknikker, men utviklet også selv [[motett]]er for solostemme akkompagnert av strykere. I utgivelser fra 1639, 1640 og 1652 finnes [[Messe (musikk)|messer]] over en [[Ostinato|ostinat bass]], eksempelvis formene [[ruggiero]] og [[romanesca]]. Noe av Merulas musikk minner om [[Giovanni Gabrieli]]s [[concertato]]-stil. En moderne følelse for [[Tonal musikk|tonalitet]] er gjennomgående.

Merulas verdslige musikk inkluderer [[madrigal]]er med instrumental ledsagelse, ofte bruker han Monteverdis ''stile concitato''-teknikk, og formalt peker han framover mot den senere barokke kantateformen med oppdelingen i aria og [[resitativ]]. Han skrev en opera, ''La finta savia'' (1643), basert på en [[libretto]] av [[Giulio Strozzi]]. De flerstemmige instrumentalverkene, som [[Canzone|canzoni]], balli og sonater, hører til de mest bemerkelsesverdige eksemplene på fiolin- og [[triosonate]]-litteraturen fra tiden før 1650.