Redigerer Tarjei Vesaas (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Tarjei Vesaas ble født i 1897 på den avsidesliggende gården Vesås i [[Vinje]], 600 m.o.h., som [[odelsrett|odelsgutt]], den tiende i rekken - med to yngre brødre. («''Ei syster lengta vi etter.''») Barna ble tidlig satt til gårdsarbeid, men om vinteren leste de mye ved [[parafinlampe]]n. Moren hadde [[lærerutdanning]], og begge foreldre likte å lese, så det var bøker i huset, og flere aviser. Faren holdt alltid en [[Kristiania]]-avis.<ref name=om/>

Vesaas holdt seg for seg selv på skolen. I ''Det store spelet'' skildrer han miljø og stemninger fra sin egen skoletid, men vennen som hovedperonsøn «Per Bufast» får, «Olav Bringa», er oppdiktet. Vesaas hadde ingen slik barndomsvenn, men foretrakk bøker og turer alene i skog og mark. («''Hugen var der nok til å hive seg ut i leven, men hemningane vart alltid sterkare.''») Han kunne tenke seg å komme i [[børsemaker]]lære; farfaren hadde vært en kjent mesterskytte. Men så kom [[første verdenskrig]] da Vesaas var 17 år, og han fikk sterk motvilje mot børser og [[jakt]]. Avisene fortalte om rene [[massakre]]r langs fronten: «''Det brende seg inn i ein så ein aldri sidan blir kvitt det...Ikkje i denne dag.''» Han flyktet inn i gårds- og [[skogsarbeid]]et, ikke i noen glede over arbeidet, men fordi «''det kjendest rett og slett vondt å vera til. Men så fór det gjennom ein som sviande skam: tanken på alle dei hundre tusen ungdomar som no om dagen <u>måtte</u> slutte å vera til. Det å få leva var sikkert deira høgste ønske.''» Far og sønn gikk side om side i skogen, og senere skjønte Vesaas at det knapt var så enkelt for faren med denne tause sønnen som hadde tankene langt borte og «alltid stod på sin mors side».<ref name=om/>

I oktober 1917 syklet Vesaas over [[Haukelifjell]] til [[Voss]] for å gå på [[Lars Eskeland]]s [[folkehøyskole]], der litteraturtimene med Eskeland ved kateteret «slo opp dører», ikke minst hans opptatthet av [[Rabindranath Tagore]]s rimløse prosa[[lyrikk]]. Vinteren 1918/19 ble Vesaas innkalt til militæret som [[gardist]] i hovedstaden. Nå kunne han gå i [[teater]], og fortapte seg i oppføringer av ''[[Vildanden]]'' og ''[[Peer Gynt]]''. Daglønnen på 25 øre brukte han på [[kaffistova]] og [[sporvei]]sbilletter; lommepengene hjemmefra gikk til teaterbilletter.<ref name=om/>

Vesaas var også [[film]]interessert. Blant filmskuespillere satte han særlig pris på [[Marilyn Monroe]], og blant regissører var han glad i [[Ingmar Bergman]]. Bergmans film ''Tystnaden'' «kunne han ikke få sett ofte nok».<ref name=":2" /> Vesaas satt dessuten i [[Norsk Film]]s representantskap, der han tok til orde for mindre [[sensur]] av «[[erotikk|erotisk]] farga film».<ref name=":2">Se s. 140-141 i Vesaas, H. M. (1976). ''Båten om dagen''. Oslo: Aschehoug</ref>