Redigerer Taqi al-Din (avsnitt)

== Observatoriet i Istanbul ==
Taqī al-Dīn var grunnlegger og leder for observatoriet i Istanbul, også kjent som observatoriet i Konstantinopel. Dette observatoriet holdes for å være et av Taqī al-Dīns viktigste bidrag til 1500-tallets islamske og osmanniske astronomi.<ref name=":1">{{Cite book|url=https://link.springer.com/referenceworkentry/10.1007/978-1-4020-4425-0_9065|title=Encyclopaedia of the History of Science, Technology, and Medicine in Non-Western Cultures|last=Tekeli|first=Sevim|date=2008|publisher=Springer, Dordrecht|pages=2080–2081|language=en|doi=10.1007/978-1-4020-4425-0_9065}}</ref> Det er kjent som et av de største observatoriene i islamsk historie. Det blir ofte sammenlignet med [[Tycho Brahe]]s [[Uranienborg (observatorium)|Uraniborg]], som skal ha vært utstyrt med de beste instrumentene i datidens Europa. Brahe og Taqī al-Dīn blir ofte sammenlignet for sitt bidrag til 1500-tallets astronomi.<ref name=Ca/>

Taqī al-Dīn arbeidet både i Galata-tårnet, samt i en bygning med utsikt over Tophane i de tidlige årene av sin stilling som sjefsastronom. Mens han hadde sitt virke i disse bygningene, fikk han gradvis økt tillit og hjelp fra innflytelsesrike tyrkiske embetsmenn. Disse nye relasjonene førte til en keiserlig edikt i 1569 fra Sultan Murad III, som besluttet byggingen av observatoriet i Istanbul. I dette nye observatoriet hadde en mange viktige bøker og instrumenter, samt at mange anerkjente forskere hadde tilhold der. Selv om det ikke mye er kjent om bygningens arkitektur, finnes det flere beskrivelser av de som hadde sitt virke der og instrumentene som de hadde tilgang til.<ref name=Ca/>

Taqī al-Dīn brukt en rekke avanserte hjelpemidler i sitt observatorium. Noen var instrumenter som allerede var i bruk av europeiske astronomer, mens andre hadde han funnet opp selv. Mens han arbeider i observatoriet hadde Taqī al-Dīn ikke bare brukt gamle instrumenter og teknikker, men han utviklet også en rekke nye.<ref name=":02">{{Cite book|url=https://link.springer.com/referenceworkentry/10.1007/978-1-4419-9917-7_1360|title=Biographical Encyclopedia of Astronomers|last=Fazlıoğlu|first=İhsan|date=2014|publisher=Springer, New York, NY|pages=2123–2126|language=en|doi=10.1007/978-1-4419-9917-7_1360}}</ref> En av disse er nye oppfinnelsene var en klokke som regnes som en av de viktigste oppfinnelsene ved Istanbul observatoriet. Andre instrumenter som han fant opp var: en parallell-linjal; en kvadrant-linjal som var et instrument med to hull for måling av tilsynelatende diameter og formørkelser; en mekanisk klokke med et tog av tannhjul til hjelp for å måle sann bevegelse for stjerner; ''Muşabbaha bi ' l-menatık'', et instrument med strenger å bestemme høst- og vårjevndøgn, oppfunnet for å erstatte armillarsfæren; En Sunaydi-linjal som var et spesielt instrument forklart av Alaeddin el-Mansur<ref>{{Kilde www|url=http://journals.manas.edu.kg/mjtc/oldarchives/2004/23_790-2055-1-PB.pdf|tittel=Science in the Ottoman Empire|fornavn=Ekmeleddin|etternavn=İHSANOĞLU|besøksdato=2018-09-07|arkiv-dato=2014-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141204122228/http://journals.manas.edu.kg/mjtc/oldarchives/2004/23_790-2055-1-PB.pdf|url-status=yes}}</ref>

Veksten Taqī al-Dīn og hans observatorium hadde sammenheng med politiske forhold i hans samtid. På grunn av hans far som var professor i juss ved Universitetet i Damaskus, tilbrakte Taqī al-Dīn mye av sitt liv i Syria og Egypt. Under sine turer til Istanbul fikk han forbindelser med mange vitenskapsmenn. Han hadde også anledning til å bruke det private biblioteket til storvesiren på den tiden, Semiz Ali Pasha. Han begynte også et samarbeid med sultan Murad IIIs nye storvesirs private mentor Sa'deddin. Taqī al-Dīn fortsatte sine observasjoner av himmelen, og i Egypt hadde han tilgang til Galata-tårnet og Sa'deddins residens. Selv om Murad III var den som befalte at et observatorium som skulle bygges, var det faktisk Sa'deddin som brakte ideen til ham, fordi han vist om interessen til Murad III for vitenskap.<ref name=":04">Tezcan, Baki. "Some Thoughts on the Politics of Early Modern Ottoman Science." ''Osmanlı Araştırmaları'' 36, no. 36 (2010).</ref>

Sultan ville gi Taqī al-Dīn alt han trengte av økonomisk hjelp for bygninger og støtte i form av tilgang til mange typer bøker. Når Sultanen besluttet å opprette observatoriet så han på det som en måte å vise styrken til hans monarki, ikke bare at han hadde den finansielle muligheten. Murad III viste sin makt ved å bringe Taqī al-Dīn og noen av de mest suksessfulle forskere innen astronomi sammen for å arbeide mot et mål og øke kunnskapen på området. Murad III sørget for at det var bevis på hans prestasjoner ved at hans hans hoffhistoriker, Seyyid Lokman, gjorde svært detaljerte registreringer av arbeidet ved observatoriet. Seyyid Lokman skrev at sultanens monarki var mye sterkere, enn andre i [[Irak]], [[Perserriket|Persia]], og [[Anatolia]]. Han hevdet også at Murad III var over andre monarkene fordi resultatene fra observatoriet ga nye kunnskaper og erstattet gamle sannheter.<ref name=":04" />

Observatoriet ble stengt 1579, og fullstendig revet av myndighetene den 22. januar 1580, bare 11 år etter at det var etablert. Årsaken var politiske forhold, samt at Taqī al-Dīn hadde kommet med uriktige astronomiske prognoser.<ref name= TH>Hockey: ''Taqī al‐Dīn''</ref><ref name=":02" />