Redigerer Taoisme (avsnitt)

== Religiøs taoisme (Tao chiao) ==
Den religiøse taoisme med formulerte læresetninger, formalisert kult og institusjonelt lederskap utviklet seg i det 2. århundre e.Kr. og bygget på temaer og religiøse teknikker forbundet med ønsket om udødelighet. Selv om en slik form for taoisme står i et klart spenningsforhold til den filosofiske taoismen, fant man likevel elementer i de filosofiske tekstene som pekte i retning av livsforlengelse og beskyttelse for de som fulgte tao. De vise ble tolket som hsien, «udødelige», og dannet kjernen i den åndelige søken for de religiøse taoister. Lao-tzu ble guddommeliggjort som åpenbarer av hellige tekster og tolket som en frelser som hadde utviklet de nødvendige teknikker for å oppnå udødelighet. Teknikkene besto av:

* Diett-forskrifter avhold fra mat som fremmer sykdom, alderdom og død.
* Pustekontroll og [[meditasjon]] visualisering av guder som ville hjelpe en til udødelighet.
* Seksuelle øvelser unngå ejakulasjon i seksuelle handlinger.
* Alkymi-eksperimenter midler som skulle invertere den normale aldringsprosessen.
* Bruk av magiske amuletter som beskyttet mot ondskap og fremmet helbredelse av sykdommer.

Ved å bruke slike teknikker, fremmet man de livskrefter som man er utstyrt med fra fødselen av, men som vanligvis hemmes gjennom innflytelsen fra det verdslige liv og hindrer den åndelige utviklingen. 

Den religiøse taoismen har også sine røtter i andre trekk i den gamle kinesiske kulturen, ikke minst i den [[sjaman]]istiske tradisjon der religiøse spesialister kunne kontakte de åndelige verdener, og i den [[liturgi]]ske tradisjon der spesialister i riter og offerhandlinger kunne opptre som magikere og helbredere av sykdom.