Redigerer Tannhäuser (avsnitt)

=== Kilder ===
Librettoen til ''Tannhäuser'' kombinerer [[mytologi]]ske elementer som er karakteristiske for tysk ''Romantische Oper'' (romantisk opera), og [[Middelalderen|middelaldersettingen]] som er typiske for mang en fransk ''[[grand opéra]]''. Wagner bringer disse to sammen ved å konstruere et scenario som involverer [[minnesanger]]e fra det [[14. århundre]] og myten om [[Venus (gudinne)|Venus]] og hennes underjordiske rike i Venusberget. Både det historiske og det mytologiske er forent i Tannhäusers personlighet; selv om han er en historisk dikterkomponist, er lite kjent om ham annet enn de mytene som omgir ham.
Wagner flettet en rekke kilder inn i operafortellingen. Ifølge hans selvbiografi ble han inspirert av å finne historien i «en ''Volksbuch'' (folkebok) om Venusberget», som han hevdet «falt i hans hender», selv om han innrømmer at han kjente til historien fra ''Phantasus'' av [[Ludwig Tieck]] og [[E.T.A. Hoffmann|E.T.A Hoffmanns]] historie, ''Der Kampf der Sänger'' (sangerkonkurransen). Tiecks fortelling, som kaller helten «Tannenhäuser», forteller om minnesanger-ridderens amorøse eventyr i Venusberget, hans reiser til [[Roma]] som en pilegrim og hans avvisning fra [[pave]]n. Til dette la Wagner til materiale fra Hoffmanns historie, fra ''Serapions-Brüder'' (1819), som beskriver en sangkonkurranse ved Wartburg-borgen,<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://dx.doi.org/10.1093/gmo/9781561592630.article.o905051|tittel=Tannhäuser|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2002|utgiver=Oxford University Press|serie=Oxford Music Online|sider=25-33. 427. 625}}</ref> en borg som hadde en fremtredende rolle i [[Thüringen]]s historie. [[Heinrich Heine]] inspirerte Wagner til ''[[Den flyvende hollender (opera)|Den flyvende hollender]]'', og Wagner trakk igjen inspirasjon fra Heine for ''Tannhäuser''. I Heines sardoniske essay ''Elementargeister'' opptrer et dikt om Tannhäuser og Venus-grottens fristelse, publisert i 1837 i tredje bind av ''Der Salon''. Andre mulige kilder inkluderer [[Friedrich de la Motte Fouqué]]s teaterstykke ''Der Sängerkrieg auf der Wartburg'' og Eichendorffs ''Das Marmorbild'' (Marmorstatuen, 1819).<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/32927189|tittel=The concise Oxford dictionary of opera|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1996|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-280028-0|utgave=3rd ed|utgivelsessted=Oxford|side=507|oclc=32927189}}</ref>
[[Fil:Codex Manesse Tannhäuser.jpg|miniatyr|høyre|Tannhäuser, [[Codex Manesse]] ca. 1310|316x316pk]]
Sagnet om Tannhäuser, den amorøse korsfarende frankiske ridderen, og den om sangkonkurransen ved Wartburg (som ikke involverte Tannhäuser, men den halvt mytiske minnesangeren [[Heinrich von Ofterdingen]]), kom fra ganske separate tradisjoner. Ludwig Bechstein flettet sammen de to legendene i det første bindet av hans samling av [[Thüringen]]s sagn, ''Der Sagenschatz und die Sagenkreise des Thüringerlandes'' (= Thüringens saga-skatt og sangkretser) (1835), som trolig var den ''Volksbuch'' som Wagner refererer til i sin selvbiografi.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The «Romantic operas» and the turn to myth|url=http://dx.doi.org/10.1017/ccol9780521642996.005|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Cambridge Companion to Wagner|dato=2008-09-11|besøksdato=2021-04-23|isbn=978-0-521-64299-6|side=65–73|fornavn=Stewart|etternavn=Spencer}}</ref> Wagner visste også om arbeidet til en annen samtidig, [[Christian Theodor Ludwig Lucas]], hvis ''Über den Krieg von Wartburg'' fra 1838 også samlet de to legendene.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/916139576|tittel=Richard Wagner, the last of the titans|etternavn=1952-|fornavn=Köhler, Joachim,|dato=2004|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-10422-7|side=163|oclc=916139576}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/463232967|tittel=Wagner : a biography|etternavn=von.|fornavn=Westernhagen, Curt|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-28254-3|side=70|oclc=463232967}}</ref> Denne forvirringen (som forklarer hvorfor Tannhäuser blir referert til som 'Heinrich' i operaen) passer ikke med den historiske tidslinjen for begivenhetene i operaen, siden sangerkonkurransen med [[Heinrich von Ofterdingen|von Ofterdingen]] sies å ha funnet sted rundt år 1207, mens Tannhäusers poesi dukket opp mye senere (1245–1265). Kildene som ble brukt av Wagner reflekterte derfor et [[Romantikken|romantisk]] syn på [[middelalderen]] fra det [[19. århundre]], med bekymringer rundt kunstnerisk frihet og begrensningene forårsaket av organisert [[religion]] som er typiske for [[Romantikken|romantikkens periode.]]<ref name="worldcat.org">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=281|oclc=26547092}}</ref>

Under Wagners første opphold i [[Paris]] (1839–42) leste han et skrift av Ludwig Lucas om «sangerkrigen» som utløste hans fantasi, og oppfordret ham til å returnere til Tyskland, som han nådde den 7. april 1842.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/759474008|tittel=My life|etternavn=1813-1883.|fornavn=Wagner, Richard,|dato=1992|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-80481-6|side=212|oclc=759474008}}</ref> Etter å ha krysset [[Rhinen]] reiste Wagner til Thüringen, og så morgensolen lyse opp [[Wartburg|Wartburg-borgen]]; Wagner begynte straks å skissere landskapet som skulle bli scenesettet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/8440481|tittel=Wagner : a biography|etternavn=Westernhagen|fornavn=Curt von|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-28254-3|utgivelsessted=Cambridge|side=70|oclc=8440481}}</ref> Wagner skrev prosautkastet til ''Tannhäuser'' mellom juni og juli 1842 og [[libretto]]en i april 1843.<ref name="worldcat.org"/>