Redigerer Tanguter (avsnitt)

== Historie ==
Som nomader flyttet tangutene på seg i det område som man nå kan betegne som det nordlige tibetanske område, et område som strekker seg fra det nordlige belte av [[den autonome region Tibet]] og inn i [[Xinjiang]] og [[Qinghai]]. 

Men etterhvert trakk de nordøstover. På 600-tallet var noen få på plass i Xiazhou, et lite sted ved [[Den kinesiske mur]] sør for [[Ordosplatået]]. I dette området dominerte den gang tibetanerne, fra [[680]] i konkurranse med [[Tang-dynastiet]]s kinesere som da absorberte hele den regionen. Om lag hundre år etter – man regner med at året var [[786]] – ble området invadert av tibetanere. 

Senest på 900-tallet hadde så tangutene slått seg ned og skaffet seg en viss dominans i denne delen av det nordvestre Kina, i [[Ningxia]], [[Gansu]], deler av [[Indre Mongolia]], og nordlige og vestlige [[Shaanxi]]. Så snart de var etablert i dette nye området begynte en sinifiseringsprosess, slik at de ble mer og mer like den kinesiske befolkning. 
[[Fil:Map of China 1142.jpg|thumb|Kina år 1142 - tangutenes rike, Xixia, markert i nordvest.]] 
Den stat de etablerte i [[982]] under Li Deming (李德明), er best kjent under det kinesiske navnet «Xi-Xia» (西夏), men selv kalte de Tangutriket for ''Phiow¹-bjij²-lhjij-lhjij²'', som man kan oversette med «Den store hvite og opphøyede stat». Li Deming var ikke noen konservativ hersker, og snart begynte tangutene å absormere mer og mer den kinesiske kultur som omgav dem. Men de mistet ikke sin identitet, noe som bevitnes av den tangutiske littertatur de etterlot seg og som overlevde Tanggutstaten. 

Li Demings mer konservative sønn, [[Keiser Jingzong av Xixia|Li Yuanhao]] 李元昊, forsøkte å styrke tangutenes identitet ved å forodne at det ble skapt et [[tangutisk skrift]]språk og ved å gi lover som støttet opp om tradisjonelle kulturelle skikker. Én av lovene forordnet at folk skulle kle seg tradisjonelt tangutisk, en annen at man skulle klippe håret kort eller rake av seg alt hår, i motsetning til hva som var kinesisk sedvande den gang. Han avviste bruken av de kinesiske slektsnavnene ''Li'' (som var blitt gitt til tungutene av [[Tang-dynastiet]]) og ''Zhao'' (gitt dem av [[Song-dynastiet]]), og foreskrev det tangutiske etternavn ''Weiming'' 嵬名. Han bestemte at rikets hovedstad skulle være ''Xingqing'' 興慶 (nå [[Yinchuan]] 銀川).

Til tider var Tangutriket svært i skyggen av kinesernes riker i øst. Kineserne klarte flere ganger å få tibetanske stammer til å angripe Xixia. I 1038 bad Li Yuanhao keiseren av Kina om å anerkjenne ham som Tangutrikets keiser. Selv om Song-keiseren nektet og kun ville kalle ham guvernør, tok Li likevel keisertittel. Tangutriket skulle bestå helt til det ble knust av [[Djengis Khan]]s [[mongolene|mongoler]] i [[1227]].

Den gamle tanguthovedstaden [[Khara-Khoto]] ble gjenoppdaget av den [[russland|russiske]] oppdagelsesreisende og vitenskapsmann [[Pjotr Kusmitsj Kozlov]] i [[1907]].