Redigerer Tangen kirke (Drammen) (avsnitt)

== Bakgrunn for den nye kirken ==
Allerede i 1838 var det tanker om restaurering av byens tre kirker. Kommunen bevilget 7. juni 1839 en sum til dette formålet, og arkitekt og [[stadskonduktør]] [[Christian H. Grosch]] bedt om å legge frem planer om restaurering og forskjønning. Tangen ble av dette tilgodesett med 2500 [[speciedaler]]. Restaureringene av byens kirker skulle starte med Bragernes kirke, og til sist Tangen.

Restaureringsplanene for Bragernes og Strømsø kirker ble godkjent, men arkitekt Grosch la aldri frem noen restaureringsplan for Tangen gamle kirke da «kirken er så slett at den neppe lønner reperasjon».

Det ble senere utarbeidet et forslag om at både Tangen og Strømsø kirker skulle rives, og at det i stedet skulle bygges en felles kirke for begge menigheter. Plassering var foreslått der Tollboden ligger. Man tenkte også at Tangenboerne skulle kunne bruke sin gamle lokale kirke så lenge den ble stående, f.eks. ved høytider, men at det ikke skulle gis noe penger til å holde denne i stand. Dette forslaget ble fremlagt i formannskapet 1843 av daværende borgermester i Drammen og prest i Bragernes, H.N. Lange.

Dette falt ikke i god jord hos befolkningen på Tangen. En kommisjon i Tangen menighet arbeidet videre med planer om nytt kirkebygg på Tangen. Formannskapet i Drammen vedtok i 1846 å utarbeide tegninger og overslag til en passende kirke for menigheten.  Tangen-kommisjonen tok straks kontakt med arkitekt [[Heinrich Ernst Schirmer]], den gang landets mest kjente kirkearkitekt, og fikk ham til å utarbeide  tegning og overslag til en ny steinkirke. I 1849 vedtok imidlertid formannskapet å bevilge 4000 spesidaler til en ny trekirke, men at komiteens innstilling kunne tas til følge mot at Tangen menighet garanterte for alle utgifter som oversteg bevilgningen fra formannskapet.

Den gamle kirken var i mellomtiden blitt i så dårlig forfatning at den ble revet. Kirkesaken på Tangen hadde dratt i langdrag, og innbyggerne begynte å bli utålmodige. De vedtok selv at de ville la seg skattlegge for å samle inn penger til ny kirke. Større summer ble også samlet inn lokalt for å finansiere den nye kirken. Lokalbefolkningen bestemte selv at det skulle være en steinkirke.