Redigerer Tamhund (avsnitt)

== Hundens opprinnelse ==
[[Fil:Big_and_little_dog_1.jpg|thumb|[[Chihuahua (hund)|Chihuahua]] og [[grand danois]] er en av henholdsvis verdens minste og største hunderaser.{{Byline|Ellen Levy Finch}}]]
[[Hundefamilien|Hundedyr]] som gruppe oppsto alt for omkring {{nowrap|40–60}} millioner år siden, men tamhunden stammer fra langt nyere tid. Den har tidvis blitt regnet som både en selvstendig [[art]] og en [[underart]], siden opphavslinjene har vært vanskelige å dokumentere vitenskapelig. Derfor har det versert en rekke mer eller mindre kvalitative teorier, med større og mindre oppslutning. Moderne forskning med [[DNA]] slår imidlertid fast, at ulv (''Canis lupus'') og tamhund har et felles opphav, et stort, ulvelignende hundedyr som levde i [[Europa]] (men nødvendigvis ikke bare der), men nå er utdødd. Analysene antyder at hundens nære slektskap med ulven, og derigjennom all uenigheten om klassifiseringen gjennom årene, stammer fra naturlige krysninger (altså hybridisering) mellom disse to artene.<ref name="Freedman2014" /> Hybridiseringen har trolig pågått gjennom årtusener og kan forklare mange av de spørmålene som har reist seg i senere års forskning..

Den linjen i stamtreet, som førte fram til tamhunden, oppsto trolig alt for omkring {{nowrap|76 000–135 000 år}} siden,<ref name="Koler-Matznick (2002)"/> og en studie publisert [[16. januar]] [[2014]] antyder at tamhunden og ulven trolig kun har én felles stamform, som trolig eksisterte for omkring {{nowrap|9 000–34 000 år}} siden.

Den [[27. mars]] 2014 dukker det opp en australsk studie som slår fast at dingo (''C. dingo'') kan være en selvstendig art<ref name="Crowther2014" />, noe som naturligvis styrker teorien om at ulv, tamhund og dingo har et felles opphav.<ref name="Crowther2014" /> Grunnlaget for studien var fossiler, flere skinn og beinfragmenter etter dingoer som dateres til tiden før det moderne mennesket bragte med seg tamhunder til Australia. Altså til tiden før hybridisering mellom hund og dingo fant sted.<ref name="Crowther2014" />

Den 18. oktober 2021 melder det renommerte vitenskapelige tidsskriftet ''[[Science]]'' at, en nå utdødd japansk ulv (''[[Canis lupus hodophilax|C. l. hodophilax]]'') kan være nøkkelen til tamhundens opprinnelse.<ref name="Grimm (2021)"/> Det er for tidlige å slå det endelig fast, men tamhunden og ''C. l. hodophilax'' ser ut til å være [[søsterart]]er,<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)"/> som da altså må ha en felles progenitor. Komplette genomer fra ni japanske ulver, 11 japanske hunderaser og et utvalg av rever, prærieulver, dingoer, ulike ulver, og moderne hunder fra hele verden, dannet fundamentet for undersøkelsen.<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)"/> Andre forskere hevder at studien er et langt steg framover, men at det fortsatt trengs mer forskning før man kan trekke noen endelige konklusjoner. Mye tyder imidlertid nå på at den oppsto langt øst i Asia.<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)"/>

=== Domestiseringen  ===
Hund og menneske har levd i sameksistens gjennom årtusener. Lenge trodde man at domestiseringen av hunden skjedde for omkring {{nowrap|12 000–15 000 år}} siden, men forskning i senere år har vist oss at selve prosessen kan ha startet mye tidligere. Kanskje alt for omkring {{nowrap|40 000 år}}{{nowrap|}} siden, og kanskje på flere steder. Det hersker fortsatt uenighet om når og hvor det skjedde. Funnet av den {{nowrap|31 700 år}} gamle [[goyethunden]] har ledet noen til å tro av [[aurignackulturen]] i Europa var de første som domestiserte hunden,<ref name="Worldfirst" /> men det eksisterer flere teorier.

Savolainen m. fl. publiserte i november 2011 en studie som indikerer at hunden først ble domestisert i det sørlige [[Sørøst-Asia]], nærmere bestemt i et område sør for [[Yangtze|Yangtse elva]].<ref name="Ardalan ''et al.'' (2011)">Arman Ardalan, Cornelya F. C. Kluetsch, Ai-bing Zhang, Metin Erdogan, Mathias Uhlen, Massoud Houshmand, Cafer Tepeli, Seyed Reza Miraei Ashtiani, & Peter Savolainen. (2011) [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ece3.35/pdf Comprehensive study of mtDNA among Southwest Asian dogs contradicts independent domestication of wolf, but implies dog–wolf hybridization]. ''Ecology and Evolution''. Besøkt 30. november 2011</ref>

Denne teorien har imidlertid møtt kritikk fra flere hold. I senere tid har det dukket opp flere omfattende studier der hundens [[genom]] har blitt lagt til grunn for konklusjonene. Nye metoder og teknikker som øker nøyaktigheten har også blitt tatt i bruk, som for eksempel [[SNP genotyping]] (enkelt forklart, en mer presis måte å måle genetisk variasjon på) og [[SNP-mikromatriseanalyse]] (en måte å analysere et genom for et stort antall [[enkeltnukleotidpolymorfi]]er i en og samme operasjon). Disse verktøyene har gitt forskerne mer presise svar, noe som igjen har ført til flere nye oppdagelser.

Den [[12. mai]] [[2011]] publiserte (online) Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl m. fl. en større og mer omfattende studie som viser at Savolainens konklusjoner trolig var feil eller misvisende. Det viser seg nemlig at hunder i Midtøsten har større genetisk variasjon enn hunder i det sørlige Sørøst-Asia.<ref name="GenRes" /> Derfor er det også større sannsynlighet for at hunden ble domestisert tidligere i dette området,<ref name="GenRes" /> noe som også sammenfaller med verdens arkeologiske beviser og en studie som viser at [[afrikansk ulv]] (en relativt nyoppdaget underart av ulv) er den ulven som har størst genetisk variasjon.<ref name="Gaubert" />

Da Skoglund ''et al.'' (2015) dokumenterte funnet av den såkalte [[tajmyrulv]] (et fossilfunn fra [[Tajmyrhalvøya]] i [[Sibir]]), kunne forskerne samtidig slå fast en hittil ukjent linje av ulver, som fantes for omkring {{nowrap|35 000 år}} siden, men siden har dødd ut (trolig.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Den gentiske arven etter tajmyrulv lever imidlertid videre, siden forskerne fant introgresjon (flyt av gener) til blant annet [[sibirsk husky]], [[grønlandshund]] og [[shar pei]].<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Funnet støtter teorien om at hunden kan ha oppstått som flere ulike hendelser, på ulike steder og til ulik tid. I dette tilfeller tre ulike hendelser.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Skoglund hevder imidlertid at, tajmyrulven neppe vil løse gåten om hundens opphav, siden den og hunden tilhøre parallelle linjer som trolig splittet fra ulvens [[stamtre]] omtrent samtidig, og før [[siste istids maksimum]].<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Funnet av tajmyrulven har imidlertid justert den gentiske tidslinjen, og sånn sett fått den [[molekylærbiologi|molekylære]] klokka (som måler takten av genetiske [[mutasjon]]er som bygger seg opp gjennom tid) til å tikke mer i takt med de [[arkeologi]]ske bevisene.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/>

I en ny studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet ''Nature Communication'' den 18. juli 2017, konkluderer Botigué ''et al.'' (2017) med at ulvens og tamhundens linjer trolig skilte lag for omkring {{nowrap|36 900–41 500 år}} siden,<ref name="Botigué ''et al.'' (2017)"/> noe som sammenfaller med bevisene fra tajmyrulvens genom.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Videre konkluderer de med, at domestiseringen av hunden må ha startet mellom da og det tidspunktet da den sørøstasiatiske linjen med hunder oppstår, for omkring {{nowrap|17 500–23 900 år}} siden.<ref name="Botigué ''et al.'' (2017)"/> Botigué ''et al.'' (2017) hevder imidlertid at studien ikke gir noen svar med hensyn til hvor det skjedde og om prosessen kan ha skjedd som flere parallelle hendelser på ulike steder.

=== Arkeologiske bevis ===
[[Fil:Tundra in Siberia.jpg|miniatyr|høyre|På [[Tajmyrhalvøya]] i [[Sibir]] er det avdekket [[fossil]]er etter hundedyr ([[tajmyrulv]]) fra det tidsrommet da [[ulv]]en og hunden trolig splittet i distinkte linjer.]]
De eldste [[skjelett]]rester som er funnet etter tamhunder, er vel {{nowrap|30 000 år}} gamle og stammer fra tiden etter [[Cro-Magnon]] (''Homo sapiens sapiens'' – nåtidsmennesket). Et internasjonalt forskerteam oppdaget for noen år siden restene av en hund som kan dateres {{nowrap|31 700 år}} tilbake i tid, noe som støtter teorien om at prosessen må ha startet tidligere enn før antatt.<ref name="Worldfirst" /> Funnet stammer fra [[Goyetgrotten]] i [[Belgia]] og viser en hund med ekstra kraftige tenner, bredere skalle (større hjerne) og kortere og bredere snute enn både nålevende og fossile ulver. Forskerne estimerte en hund på størrelse med en stor [[schæferhund]] og slo også fast at dietten hadde bestått av kjøtt fra [[moskusfe]], [[hest]] og [[rein]].<ref name="Worldfirst" />

Slike skjelettrester har alltid blitt funnet i umiddelbar nærhet av menneskelige skjelettrester, hvilket gav opphav til betegnelsen ''Canis familiaris''. I [[steinalder]]ens [[Ertebøllekulturen|ertebøllekultur]] ble også hunder gravlagt med gravgaver, og strødd med [[oker]],<ref>http://www.historie-online.dk/special/perioder/erte.htm</ref> noe som viser at båndene mellom hund og menneske må ha vært tette. Det er derfor logisk å anta at tamhunden nedstammer fra ville canider.

=== Varangerhunden ===
Funnet av den såkalte [[varangerhunden]] (''C. varangensis'', ''C. f. varangensis'') er det eldste bevis man har for tamhunder i Norge. Varangerhunden ble funnet i [[Sør-Varanger]] og er datert cirka {{nowrap|5 000–7 000 år}}{{nowrap|}} tilbake i tid. Man antar at hundetypen må ha vært ganske vanlig på [[Nordkalotten]] en gang i tiden, og funnet viser en rekke fellestrekk med den opprinnelige [[lapphund]]en. Begge mangler blant annet 2. premolar på begge sider i overkjeven, et særtrekk de forøvrig deler med [[norsk lundehund]] og noen andre [[Eurasia|eurasiske]] urhunder. Det er imidlertid umulig å ta varangerhunden til inntekt for en bestemt hunderase.