Redigerer Tamhøns (avsnitt)

== Biologi==
[[Fil:Rooster crowing.jpg|thumb|left|Haner er vaktsomme og beskyttende, men bidrar ikke til [[ruging]]en.]]
[[Fil:Mother hen with chicks02.jpg|thumb|Frittgående høne med kyllinger.]]
[[Fil:Day old chick black background.jpg|thumb|Daggammel kylling kledd i gul [[dun]].]]
Akkurat som ville jungelhøns viser også tamhøns sterk [[kjønnsdimorfisme]], i det hanen (hannen) blir større og mer prangende enn høna (hunnen). Haner har gjerne én prominent [[kam (zoologi)|hodekam]] (hanekam) på issen, to prominente [[hakelapp]]er, og ei mer flottere (ofte praktfull) [[fjærdrakt]]. Høner er fysisk en god del mindre og er dessuten mindre storslåtte i fjærdrakten, og de har mindre hodekam og hakelapper. [[Avkom]]met kalles [[kylling]]; de fleste tamhønsrasene får kyllinger med gul [[dun]].

=== Hekkebiologi ===
Det har lenge vært kjent at det er den største og mest praktfulle hanen som gjerne styrer høneflokken. En studie fra 2003, publisert i naturvitenskapelig tidsskrift ''[[Nature]]'', viser imidlertid at haner foretrekker (gjenkjenner) høner med større hodekam (og derav større eggleggingsevne), og gir disse mer [[sæd]] enn høner med mindre kammer. Det betyr i praksis at de hønene som normalt legger flest egg, også har (får) størst mulighet til å få eggene sine befruktet.<ref name="Pizzari ''et al.'' (2003)"/>

En svensk studie, publisert i tidsskriftet ''PLoS Genetics'', stadfester at størrelsen på kammen hos høna har sammenheng med eggleggeevnen. Jo større prydkam høna har på hodet, dess flere egg legger hun. Studien viser dessuten at [[gen]]ene som styrer størrelsen på prydkammen (''HAO1'' og ''BMP2''), også styrer tykkelsen på hønas undere [[ekstremitet]]er og eggleggingsevnen. Det viser seg at [[brusk]] er nøkkelen. Ei høne kan legge flere egg dess tykkere ekstremitetene er, for en del av [[kalsium]]et som trengs til å lage eggeskall, tas direkte opp fra skjelettet. Siden hodepryden også er gjort av brusk, påvirkes også dennes størrelse.<ref name="Johnsson ''et al.'' (2012)"/>

Hønene finner rugeplasser som er lune og godt skjult, lik reirene til andre [[fugler]]. Ei verpeferdig høne vil isolere seg, og kan forkaste flere rugeplasser før hun er fornøyd. Høner som går inn i rugemodus, kalles gjerne [[klukkhøne]]r. Reiret blir dekket med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg per dag (snittet for verpehøns er seks egg i uka), vanligvis syv til tolv stykker til sammen, før hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til [[kylling]]ene er klekkeferdige. I rugetida er hanen vaktsom og beskyttende. Men høna ruger alene, og forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller bade. De siste dagene før klekkingen kan kyllingene pipe. Da klukker høna tilbake, og slik blir de kjent med hverandre.

Kyllingene følger moren tett etter kort tid, og piler under vingene hennes så snart de oppfatter fare. Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre. Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten.

[[Trær]] med lave greiner, eller [[vagl]]epinner, er den naturlige soveplassen. Her er de trygge for [[Predator|rovdyr]].
Rangordningen hos høns er velkjent. [[Hane]]n er “sjef", og [[vagle]]r seg øverst, deretter kommer de eldste og mest dominante hønene, videre yngre og mindre dominante høner. Nederst kommer kyllinger og unge haner.

Hakking blant høns er blitt framstilt som en naturlov. Det viser seg imidlertid at hvis arealet deres er forholdsvis stort, i et naturlig miljø, er det lite hakking. Når to individer blir aggressive, trekker den underlegne høna seg tilbake, ut av den dominantes nærområde.

=== Intellekt ===
Høner kommuniserer, blant annet gjennom lydspråk. Det er identifisert over 20 lyder med spesifikt meningsinnhold.

Høner lærer av erfaring, og ved å bli lært opp av andre høner. Høner kan også lære indirekte gjennom å observere hva andre gjør. Undersøkelser har f.eks. vist at høner som har sett på [[video]] hvordan et problem løses, etterpå kan løse problemet selv på samme måte.

Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større belønning om en viss tid, vil nemlig som regel velge å vente på den største belønningen. Fordi hønene har nok selvkontroll til å avvise en liten belønning i påvente av noe bedre, fastslås det også at de har selvkontroll.

Høner husker informasjon, og setter sammen opplysninger slik at de kan gjøre gode valg om hvor de skal lete etter mat, hva de bør unngå, og så videre.