Redigerer Takspon (avsnitt)

==Norge==
Spontak er kjent blant annet fra [[stavkirke]]ne og brukes fortsatt ved vedlikehold av disse.<ref name=":1" /> Ved gjenreising av [[Øye stavkirke]] ble taket dekket med tjærebredd spon.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Hermundstad, Knut (1888-1976) | utgivelsesår = 1965 | tittel = Øye stavkyrkje | utgivelsessted = [Vang] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605108 | side = }} </ref> Det brukes også [[kreosot]]impregnerte spon til restaurering av stavkirker og andre historiske bygg.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Apneseth, Terje | utgivelsesår = 1999 | tittel = Småskala sagbruksvirksomhet i Norge =: Small-scale sawmills in Norway | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk treteknisk institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004136 | side = }} </ref> [[Urnes stavkirke]], [[Rinde stavkirke]] og Thomaskirken på Filefjell hadde en periode planketak som ble dekket av takspon festet med nagler.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sandvig, Anders  | utgivelsesår = 1947 | tittel = Vår gamle bondebebyggelse: hva Maihaugen forteller | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800059 | side = }} </ref> Til restaurering brukes det også saget spon. I 1992 ble deler av spontaket på [[Hopperstad stavkirke]] skiftet der eldste spon var fra 1890. Saget spon har en mer absorberende overflate og tjæren blir mindre holdbar.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Egenberg, Inger Marie  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Tjærebreing av stavkirker fra middelalderen | isbn = 8242611637 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031104017 | side = }} </ref> På kirker brukes spon som er tilspissete eller har innsving i nedre ende noe som blant annet gir taket et diagonalmønster.<ref name=":4" /> I 1892 ble [[Nevernes kapell]] tekket med 15 cm lange spon, det gikk med omkring {{formatnum:100000}} spon.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Karstensen, Per | utgivelsesår = 1993 | tittel = Nevernes kirke 100 år: 1893-1993 : hilsen til jubileet : 100-årsberetning | utgivelsessted = [Storforshei] | forlag = Nevernes menighetsråd ; [Mo i Rana] : Rana museums- og historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201050 | side = }} </ref>

Ifølge Stokke er «taksjingel» spon skåret med sag.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Stokke, Løve | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hus og husbygging i Romsdalen: ord og uttrykk, byggjeskikk og handverkstradisjon | isbn = 8290251610 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdalsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900021 | side = }} </ref> I Trøndelag og på Nordmøre kalles saget spon også for «skingel». Saget spon ble vanlig i Norge fra rund 1870.<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Godal, Jon Bojer| utgivelsesår = 1994 | tittel = Tre til tekking og kleding: frå den eldre materialforståinga | isbn = 8252916236 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Landbruksforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042800060 | side = }} </ref><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Gunnarsjaa, Arne | utgivelsesår = 1999 | tittel = Arkitekturleksikon | isbn = 8279350071 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Abstrakt forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011104070 | side = }} </ref> «Singel» er trolig et gammelt germansk ord som kan bety både rullestein og planke/plankeverk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Falk, Hjalmar  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog | isbn = 8290520166 | isbn = 8252525482 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035 | side = }} </ref> «Skingel» eller «skingle» kan også være en tilsvarende flat, tynn stein.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | isbn = 8205002673 | isbn = 8205002681 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082608025 | side = }} </ref> ''Bræde'' eller kløvd spon var en form for lange spon (60-110 cm) brukt på Østlandet. ''Stikke'' eller stukken spon var kløvd spon på omkring 30-40 cm lengde og 7-10 cm bredde, og ble vanlig i Norge fra rundt 1850 da spiker ble billig.<ref name=":4" /> Spon har også vært brukt til kledning av vegger.<ref name=":5" /><gallery>
Fil:Crkva Brvnara u Pranjanima 2012 03.jpg|Treshingel på trekirken Pranjani, [[Serbia]]
Fil:Taby kyrka klockstapel spaan2.jpg|[[Täby]] kirke, [[Sverige]]
Fil:Tyrvään Pyhän Olavin kirkon paanuja 2011.jpg|Tyrvis kirke i [[Sastamala]], [[Finland]]
Fil:10 Кижи Купол на реставрации крупным планом.jpg|Kuppelen på Transfigurasjonskirken på [[Kizji]], [[Russland]]
Fil:StAnton 23 SV 33.jpg|Spon benyttet på vegg i [[Sveits]]
Fil:Tejuelas desde abajo.jpg|Også i [[Chile]] benyttes spon på veggene
</gallery>