Redigerer Tain (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hotel Royal in Tain - panoramio.jpg|thumb|left|Royal Hotel]]
[[Fil:Tain Tollbooth clock tower (geograph 2526490).jpg|thumb|left|Tain Tolbooth]]
Tain fikk sitt første kongelige charter i [[1066]], noe som gjør byen til Skottlands eldste kongelige [[burgh]],<ref name="Heritage"> [https://web.archive.org/web/20160219051428/http://www.tain.org.uk/history-and-heritage-g.asp «History & Heritage»], ''Tain Community''. Arkivert fra [http://www.tain.org.uk/history-and-heritage-g.asp originalen] den 19. februar 2016.</ref> feiret i [[1966]] med åpningen av Rose Garden av dronning Elizabeth Bowes-Lyon, dronningens mor. Charteret fra 1066, gitt av kong [[Malcolm III av Skottland|Malcolm III]], bekreftet Tain som et fristed, hvor folk kunne kreve beskyttelse av kirken, og en immunitet, der fastboende kjøpmenn og handelsmenn var fritatt for visse skatter.<ref name="Heritage"/>

Lite er kjent om stedets eldste historie, selv om byen skyldte mye av sin betydning til den lokale helgen [[Duthac]], også kjent som Duthus eller Duthak (1000–1065).<ref>[https://www.undiscoveredscotland.co.uk/usbiography/d/stduthac.html «Saint Duthac»], ''Undiscover Scotland''</ref><ref>[https://www.northernpilgrimsway.co.uk/saints/st-duthac «Saint Duthac»], ''Northern Pilgrims' Way''</ref> Han var en tidlig kristen skikkelse, hvis helligdom hadde blitt så viktig i 1066 at det resulterte i det kongelige charteret. Det ødelagte kapellet nær munningen av elven ble sagt å ha blitt bygget på stedet der han ble født. Duthac ble en offisiell helgen i [[1419]], og ved [[senmiddelalder]]en var helligdommen hans et viktig [[pilegrim]]ssted i Skottland. Kong [[Jakob IV av Skottland|Jakob IV]] kom minst en gang i året gjennom hele sin regjeringstid for å oppnå både åndelige og politiske mål.<ref name="Heritage"/>

Det tidlige Duthac-kapellet var sentrum for en helligdom. Rømlinger ble etter tradisjon gitt et fristed i flere kvadratkilometer markert med [[grensestein]]er. Under [[Den skotske uavhengighetskrig|den første skotske uavhengighetskrigen]] sendte [[Robert Bruce]] sin kone, dronning [[Elizabeth de Burgh]], og sin 10 år gamle datter Marjorie (fra Bruces første ekteskap) sammen med sine to søstre og [[Isabella MacDuff]], grevinne av Buchan, nordover til [[Orknøyene]] (som tilhørte Norge på denne tiden) for å ta et skip til tryggheten i [[Norge]], hvor [[Isabella Bruce]], enkedronning etter kong [[Eirik II Magnusson]], bodde. De kom aldri så langt. De ble innhentet i Tain av folkene til [[William II, jarl av Ross]], en av de skotske støttespillerne til kong [[Edvard I av England]]. Kvinnene søkte tilflukt i Duthacs kapell, men Ross krenket helligdommen og tok kvinnene til fange. Han overga dem til engelskmennene som straffet dem på grusomst vis.<ref> Magnusson, Magnus (2000): ''Scotland, The story of a Nation'', New York: Grove press, s. 168</ref><ref>Munro, R.; Munro, Jean (2005): [http://www.scalan.co.uk/tainpilgrimage.htm ''Tain Through the Centuries'']. Edinburgh: Birlinn Limited. </ref>

[[Fil:St Duthac Centre, Stafford Street, Tain - geograph.org.uk - 277802.jpg|thumb|St Duthac Centre i Stafford Street]]
En ledende grunneierfamilie i området, klanen Munro, bidro politiske og religiøse personer til byen, inkludert pastor John Munro fra Tain (død ca. 1630). Han var [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] prest i Tain. Han var [[dissenter]] og kjempet imot den religiøse politikken til kong [[Jakob I av England|Jakob VI]] (senere også Jakob I av England da de to landene ble forent under én krone) i forene den presbyteriansk [[Den skotske kirke|kirke i Skottland]] med den episkopale [[Den engelske kirke|kirke i England]]. Som et resultat ble han forfulgt i mange år.<ref>Mackenzie, Alexander (1898): ''History of the Munros of Fowlis''. TannerRitchie Publishing, University of St Andrews. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/49777422 49777422].</ref>