Redigerer T-banen i Oslo (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Nationaltheatret stasjon with tram.jpeg|thumb|Nationaltheatret stasjon med trikk i 1928.]]
[[Fil:Holmenkolbanen entrance at Nationaltheatret.jpeg|thumb|Holmenkollbanens nedgang ved Nationaltheatret stasjon i 1935.]]
[[Fil:3238 Haslum Stasjon - no-nb digifoto 20150818 00302 bldsa PK22412.jpg|thumb|Haslum stasjon på 1920-30-tallet.]]

T-banens historie kan skrives helt tilbake til 1898, da Holmenkollbanen startet trafikk mellom Majorstuen og [[Besserud stasjon|Holmenkollen]] (senere ble navnet skiftet til Besserud). Banen ble senere forlenget til Frognerseteren. Systemet kan imidlertid ikke kalles tunnelbane før i 1928, da [[Undergrunnsbanen]] mellom Majorstuen og Nationaltheatret ble åpnet som [[Skandinavia]]s første.{{Omstridt}} Med denne tunnelen kom passasjerene på de vestlige banene raskt til byens sentrum. Plattformene var høye og vognene brede som i dag, men ellers ble de regnet som «trikk» og hadde blant annet konduktør og strømforsyning fra luftledning via taket som vanlige trikker. Dette er grunnen til at T-banen i Oslo vest (og Bærum) ofte omtales som «trikken» (dette skyldes imidlertid gamle vaner heller enn tekniske forskjeller, for både i øst og vest hadde flere av banene vært i drift før de ble undergrunnsbane eller T-bane).

Det var først med den offisielle åpningen av de fire østlige banene [[22. mai]] [[1966]]<ref>{{Kilde www | url = http://www.aftenposten.no/osloby/50-ar-siden-Oslo-fikk-T-bane--Hverdagslivet-ville-vart-mye-mer-komplisert-uten-58966b.html | tittel = 50 år siden Oslo fikk T-bane: – Hverdagslivet ville vært mye mer komplisert uten | utgiver = ''Aftenposten'' | dato = 2016-05-20 | besøksdato = 2016-05-22 }}</ref> at «T-banen» slik den fremstår i dag egentlig oppsto. Denne åpningen medførte imidlertid ingen endringer for undergrunnsbanen i vest, som ennå var fysisk adskilt i sentrum.

=== De vestlige forstadsbaner ===
==== Holmenkollbanen ====
{{Hoved|Holmenkollbanen}}
Holmenkollbanen ble satt i drift mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Besserud stasjon]] i [[1898]] og var da Nordens første [[forstadsbane]] og Norges første [[jernbane]]linje med elektrisk drift. Den ble bygget og drevet av det private selskapet [[A/S Holmenkolbanen]]. Opprinnelig hadde bare strekningen mellom Majorstuen og Slemdal dobbeltspor,<ref>{{Kilde www|url = http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/stroem_lys/trikk.htm|tittel = Med Holmenkollbanen i hundre år - 1898–1998|besøksdato = 2008-02-03|utgiver = [[Norsk Teknisk Museum]]|dato = |url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20071019230707/http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/stroem_lys/trikk.htm|arkivdato = 2007-10-19}}</ref>, men ble i 1905 utvidet til dobbeltspor frem til Besserud. I 1916 ble den forlenget til [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]], og i 1928 åpnet [[undergrunnsbanen]] mellom Majorstuen og [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret]]. I forbindelse med byggingen av [[Tryvannstårnet]] ble linjen forlenget til [[Tryvann]], en strekning som ble fjernet da tårnet var ferdig. Etter at [[Tryvann Vinterpark]] ble åpnet og senere utvidet, har det vært diskutert å forlenge banen hit, men ingen vedtak er ennå gjort.

Ifølge Ruter blir en «Tryvannsbane så ulønnsom at den vil kreve et tilskudd på minst 1&nbsp;500 kroner pr. reise», og at «byggingen av banen er kostnadsberegnet til 150&nbsp;millioner kroner».<ref name="autogenerated1">{{Kilde www|url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.5437046|tittel = Ruter slakter Tryvannsbanen|besøksdato = |utgiver = [[NRK Østlandssendingen]]|dato = 2008-04-21}}</ref>

==== Røabanen ====
{{Hoved|Røabanen}}
Røabanen åpnet i 1912 og het da Smestadbanen. Strekningen brukes også av Kolsåsbanen frem til [[Smestad stasjon|Smestad]] og tar av fra den nedlagte [[Sørbyhaugen stasjon]] mot Bærum.

==== Sognsvannsbanen ====
{{Hoved|Sognsvannsbanen}}
De første planene for en [[forstadsbane]] til [[Sognsvann]] ble tegnet av A/S Holmenkolbanen i 1904. Disse planene innebar en linje som skulle ta av fra [[Gaustad stasjon]] på Holmenkollbanen og kjøre forbi Geitmyren til [[Sagene]].<ref name="Nilsen132">[[#refNilsen1998|Nilsen 1998]], s. 132</ref> Her skulle banen korrespondere med [[Sagene ring|Sagenetrikken]].<ref name="Stang115">[[#refStang1980|Stang 1980]], s. 115</ref> Disse planene ble midlertidig lagt på is, da Holmenkolbanen A/S hadde liten tro på en bane til et så tynt befolket område. Ti år senere begynte befolkningssentra rundt [[Sogn (Oslo)|Sogn]] og [[Tåsen]] å reise seg. [[Aker kommune]] stiftet i 1917 et eget selskap, [[A/S Akersbanene]], som skulle ta for seg utbyggingen av en bane til Sognsvann. Mens A/S Holmenkolbanen hevdet at de var best egnet til å bygge en forstadsbane i et område de allerede hadde en bane i, mente Aker kommune at det var en dårlig idé å la et privat selskap med kommersielle interesser påta seg rollen som eiendomsutvikler.<ref name="Nilsen132" /> Departementet bestemte seg til slutt for Akersbanenes plan, og byggingen ble igangsatt i januar 1922.<ref name="Nilsen133">[[#refNilsen1998|Nilsen 1998]], s. 133</ref> Arbeidene ble midlertidig stoppet grunnet en arbeidskonflikt i 1924 og ble først i 1933 gjenopptatt. Banen sto ferdig 10. oktober 1934 med dobbeltspor frem til [[Østhorn stasjon]] (som da het Korsvoll) og enkeltspor videre til Sognsvann.<ref name="Nilsen133" />

==== Kolsåsbanen ====
{{Hoved|Kolsåsbanen|Lilleakerbanen}}
Lilleakerbanen åpnet som trikkelinje til [[Lilleaker]] i 1919, til [[Haslum stasjon|Haslum]] i 1924 og til Kolsås i 1930. En forbindelse mellom Lilleakerbanen ved [[Jar stasjon|Jar]] og Røabanen ved [[Sørbyhaugen stasjon|Sørbyhaugen]] åpnet 1942. Den nye forbindelsen Nationaltheatret – [[Kolsås stasjon|Kolsås]] fikk navnet '''Kolsåsbanen''' og ble trafikkert med brede vogner. Trikkene snudde fra samme tidspunkt på Jar, og Lilleakerbanen er fremdeles en del av [[trikken i Oslo|trikkenettet i Oslo]].

[[Fil:U-bane-krasj 1980.jpeg|thumb|Kolsåsbanen og Holmenkollbanen kjørte her samtidig inn på fellessporet ved Frøen, 1980.{{Byline|Thoresen, Rolf / Oslo byarkiv.}}]]
Etter krigen ble Røabanen forlenget i flere omganger, men ellers skjedde det svært lite med de vestlige forstadsbanene med hensyn til banenett og stasjoner gjennom de neste 40 årene.

Tidligere hadde alle de vestlige banene endestasjon ved Nationaltheatret stasjon. Tunnelen ble i 1987 forlenget til [[Stortinget stasjon]]. Her hadde også de østlige T-baner sin endestasjon, og stasjonen fungerte da som en overgangsstasjon fra 1987 til 1995. Gjennomkjøring var i denne perioden ikke mulig pga. de forskjellige strømsystemene. I 1995 ble vogner med begge strømsystemer tatt i bruk, slik at alle linjer kunne kjøres gjennomgående.

De vestlige linjene var opprinnelig bygget og drevet av private selskaper. A/S Bærumsbanen ble overtatt av Oslo Sporveier i 1971. Sporveien overtok også driften av A/S Ekebergbanen og A/S Holmenkolbanen i henholdsvis 1965 og 1975, men først i 1991 fusjonerer de tre selskapene.

Alle de vestlige banene ble opprinnelig bygget for drift med [[kontaktledning|luftledning]], men i dag bruker samtlige strømskinne.

[[Kolsåsbanen]] var stengt for oppgradering fra 1. juli 2006. Strekningen Jar – [[Bekkestua]] ble fra høsten 2007 og frem til vinteren 2009 betjent med [[sporvei|sporvogn]]. Strekningen mellom Avløs og [[Kolsås stasjon|Kolsås]] ble gjenåpnet 12. oktober 2014 som siste delstrekning, antall stasjoner er dermed igjen 100 (som til sammenligning er antallet stasjoner på [[Stockholms tunnelbane]]).

=== Det østlige T-banenett ===
[[Fil:T-banebruBryn2.JPG|thumb|En av de opprinnelige trikke-broene på [[Bryn]] passerer [[Alnaelva|Alna]] og jernbanelinjen.{{Byline|Pål Giørtz.}}]]
[[Fil:Stortinget stasjon 2.jpg|thumb|[[Stortinget stasjon]].]]
[[Fil:Sinsen stasjon 1.jpg|thumb|[[Sinsen stasjon]].{{Byline|C. Hill|2007.}}]]

==== Østensjøbanen ====
'''[[Østensjøbanen]]''' ble åpnet som trikkelinje fra [[Vålerenga]] til [[Oppsal stasjon|Oppsal]] i 1926 etter midlertidig drift med bytrikk til Bryn siden 1923. Den ble konvertert til T-banestandard i 1967. Den ble siden gradvis forlenget og nådde [[Mortensrud stasjon|Mortensrud]] i 1998.

==== Lambertseterbanen ====
'''[[Lambertseterbanen]]''' åpnet som trikkelinje fra Brynseng (på Østensjøbanen) til [[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]] i 1957. Den ble konvertert til T-bane i 1966 og koblet over på den nye T-banestrekningen fra [[Jernbanetorget stasjon|Jernbanetorget]] til [[Helsfyr stasjon|Helsfyr]]. Dette var Norges første T-bane.

==== Grorudbanen ====
'''[[Grorudbanen]]''' åpnet fra [[Tøyen T-banestasjon|Tøyen]] til [[Grorud stasjon|Grorud]] i 1966. Forlenget til [[Vestli stasjon|Vestli]] 1975.

==== Furusetbanen ====
'''[[Furusetbanen]]''' åpnet fra [[Hellerud stasjon|Hellerud]] (på Østensjøbanen) til [[Haugerud stasjon|Haugerud]] i 1970. Den er siden gradvis forlenget og nådde [[Ellingsrudåsen stasjon|Ellingsrudåsen]] i 1981.

=== Et felles T-banesystem ===
De østlige banene ble utvidet vestover til [[Stortinget stasjon|Sentrum stasjon]] da denne ble åpnet i 1977. I 1987 ble også de vestlige banene forlenget til Sentrum stasjon, og stasjonen endret navn til Stortinget stasjon. I løpet av 1990-tallet ble østlige og vestlige baner slått sammen, slik at de samme togene nå trafikkerer linjen både mot øst og vest. Dermed var [[fellestunnelen]] et faktum. Grunnen til at dette ikke ble gjort tidligere, var at de vestlige linjene benyttet luftledning mens de østlige brukte strømskinne.

I 1993 ble Sognsvannsbanen bygget om fra luftledningsdrift til strømskinnedrift. Den fikk i tillegg lengre plattformer og ingen planoverganger. Dette betegnes som [[metrostandard]]. Det ble nå kjørt tog fra øst til vest. I 1995 fulgte Røabanen. I juli 2006 ble også Kolsåsbanen stengt for oppgradering til metrostandard. Holmenkollbanen ble dermed den eneste linjen som fortsatt hadde luftledningsdrift, men banen ble kjørt av kombivogner som kunne skifte mellom tilførsel fra de to strømsystemene. Dette skiftet skjedde på [[Frøen stasjon|Frøen]]. Den  18. juni 2008 ble det vedtatt at banen skulle oppgraderes til T-banestandard.<ref>{{Kilde www|url = http://www.bystyret.oslo.kommune.no/article115588-5096.html|tittel = Sak 246 Oppgradering og drift av Holmenkollbanen - Byrådsak 61 av 29.04.2008|besøksdato = |utgiver = [[Oslo|Oslo kommune]]|dato = 2008-04-29}}</ref> Dette gjorde det mulig å benytte de nye MX-togene på strekningen.<ref>{{Kilde www|url = http://tbanen.no/index.aspx?id=622253|tittel = Nye tog kan sikre transporten under VM|besøksdato = |utgiver = [[Oslo T-banedrift]]|dato = 2007-05-09}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Banen ble stengt for oppgradering 15. mars 2010, og gjenåpnet 6. desember samme år.<ref>{{Kilde www|url = http://www.tbanen.no/index.aspx?id=1387765|tittel = Holmenkollbanen offisielt gjenåpnet av Kong Harald|besøksdato = 2011-08-09|utgiver = [[Oslo T-banedrift]]|dato = 2010-12-06}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== T-baneringen og Lørenbanen ===
{{Hoved|T-baneringen}}

'''Ringen''', som opprinnelig ble kalt ''T-baneringen'', er en linje på T-banen som betjener bydeler nord for [[Oslo sentrum]]. I vest er banen koblet med [[Sognsvannsbanen]] mens den er koblet med [[Grorudbanen]] i øst like ved [[Carl Berners plass stasjon|Carl Berners plass]]. Den nybygde delen av linjen er på 5&nbsp;km, kostet 1,4 milliarder kroner og ble bygget i årene 2000–2006.  [[Nydalen stasjon|Nydalen]] og [[Storo stasjon|Storo]] ble åpnet 20. august 2003. Resten av «Ringen», herunder [[Sinsen stasjon]], ble åpnet for vanlig trafikk 21. august 2006 og utgjør nå en løkke i T-banesystemet.

T-baneringen muliggjorde byggingen av [[Lørenbanen]], en kobling mellom T-baneringen og Grorudbanen, som gjør at tog fra Grorudbanen kan kjøre nordover langs T-baneringen, og ikke ''må'' kjøre sørover langs [[Fellestunnelen]]. Denne banen åpnet 3. april 2016, og man fikk med åpningen sin nyeste stasjon [[Løren stasjon|Løren]].